1 down, 13 to go

Sorry, bloggtørke.

Studiene har tatt overhånd og jeg har ikke hatt tid til å blogge / gjøre noe som er bloggmateriale (Bortsett fra bursdag osvosv. Den var bra, for de som lurer)

I dag hadde jeg min første eksamen, engelsk paper 1, og "the beginning of the end" er passende. Nå har jeg bare 13 eksamener igjen, neste kommer i morgen med matte.
Om nøyaktig to uker og en dag er jeg ferdig med IB for alltid, og om tre uker og en dag mottar jeg vitnemålet mitt på graduation. Herre, det kommer til å gå fort.

Blogges

Påskefest (les:kjemiøving)

Nesten hele campus har dratt på påskeferie, jeg og et par venner bestemte oss for å ta ferien litt senere og heller øve til eksamen som nærmer seg med stormskritt. Dette er den første påska uten familien, og jeg må inrømme at det er litt merkelig, men jeg har laget litt ekte norsk påskestemning, til underholdning for mine studiekamrater (why on earth did you put a napkin on the table? Is that an egg?). Jeg har slengt en påskeserviett på et av bordene i klasserommet vi har okkupert, mekka meg et påskeegg med digg som oskar sine fine foreldre hadde med til oss. Aldri vært så stoka på kyllingdekorasjoner og seigmenn.

God påske fra en overentusiastisk nordmann i utlandet

Ååh søte førsteåringer

Ringen er sluttet

For et par dager siden fikk førsteåringene mine vite at de selv har fått førsteåringer. Jeg må ærlig innrømme at det er veldig merkelig å tenke tilbake på i fjor da jeg var eneste nordmann på campus da jeg fant ut at jeg hadde fått mine egne små førsteåringer. Jeg føler meg som en bestemor. Nå er jeg noens tredjeåring. Shit. I natt hadde jeg en drøm om graduation, og nå som mocks går mot slutten, og den virkelige øvinga til eksamen starter blir det mer og mer virkelig (eller uvirkelig) at jeg snart er ferdig her.

Om fem uker har jeg min første eksamen, om syv og en halv uke er jeg ferdig med alle eksamenene og om litt over åtte uker er jeg offisielt UWC alumni. Tiden går fortere og fortere, og før jeg vet ordet av det lander jeg på Gardermoen. Men først skal jeg reise rundt i mellomamerika med Vilde som kommer på besøk wooo.

Nå må jeg sette meg ned og jobbe med historie, og jeg vil jo ikke skuffe favorittlæreren min med en elendig mock, så det må nok litt øving til.

Hasta luego

Legger ved noen bilder fra et par helger siden, da vi var ferdige med Theory of knowledge presentasjonen og ToK for alltid, og feiret med å ta en tur til La Sabana, en park et lite stykke fra skolen.

Meg og Lucy (USA)

Tiy (Trinidad og Tobago), Hatty (England) og Åsa

Ja, jeg lever fortsatt (såvidt)

Jeg vet det er evigheter siden jeg har postet her, det har bare skjedd så mye, jeg har ikke hatt tid (eller energi).

Project week, musikalen, nå er det mocks (prøveeksamen) ++. Det skjer mye.
Jeg var hjemme forrige uke til bestefars begravelse. Det var trist, men utrolig fint. Deilig å være hjemme, få en liten pause etter den hektiske uken før vi hadde musikalen forrige lørdag.

For dere som ikke vet det, så var jeg en av de fem som var ansvarlig for skolens musikal. Den er helt elevstyrt, og jeg kan love dere at det var mye jobb. Men herregud så gøy det var også. Den siste uka var helt ekstremt hektisk. Vi hadde øvinger hver dag, stress med mikrofoner og lys som ikke virket osvosv, men vi kom i land.



Danzas of the Lion Kingdom - UWCCR 2012 from United World College Costa Rica on Vimeo.

Her er videoen av musikalen. Den var kulere live (lover). Teater bør aldri ses på film (syns nå jeg i hvert fall), men det er kult for det.
Pappa, søstera mi og bestemor (woop) så hele greia på live streaming, den begynte klokka syv på kvelden her, som er klokka to på natta hjemme, og varte til ca klokka fire, jeg er sykt imponert.

Nå må jeg øve til mocks.
Bloggessss

Jordskjelv

Klokka 5 i natt våknet vi av at det ristet kraftig i hele huset. Jeg satte meg rett opp i senga (kanskje jeg burde få meg en sånn vekkeklokke), det samme gjorde begge romkameratene mine. Jordskjelv. Ettersom vi er i andre etasje i residensen virker skjelvet mye sterkere enn det gjorde på bakken. Skjelvets episenter var ca to og en halv time unna skolen, og målte visstnok 6 på richters skala. Det hadde visstnok vært så sterkt at noe glass hadde knust i en annen residens, så det sier vel litt. Det varte ikke veldig lenge heldigvis, men det var litt ekkelt for det. Selv om det tok ganske lenge før jeg sovnet igjen, var det verdt det ettersom jeg hadde den kuleste drømmen noensinne. Så vet dere det.

Den røde prikken er jorskjelvet. Wooooo

Women's week, Vagina monologues og supre gutter

Denne uka har det vært "women's week" på UWC Costa Rica. På torsdag, for å avslutte uka, hadde vi et show. Som en overraskelse hadde flere av guttene på skolen laget en video for å vise hvor glade de er i oss jentene på campus.




Resten av showet var dedikert til Vagina Monologues. "The Vagina Monologues is made up of a varying number of monologues read by a varying number of women. Every monologue somehow relates to the vagina, be it through sex, love, rape, menstruation, female genital mutilation,masturbation, birth, orgasm, the variety of names for the vagina, or simply as a physical aspect of the body. A recurring theme throughout the piece is the vagina as a tool of female empowerment, and the ultimate embodiment of individuality" (Wikipeeedia)


Jeg fremførte monologen "Hair" etter flere uker med audition + timevis med øvinger. Showet var en stor suksess, og det var kjempegøy å se hvor flinke alle var. Hvis du aldri har hørt om Vagina Monologues burde du søke dem opp på youtube, noen av dem er utrolig rørende.

Jeg er stolt av å være en del av UWC-bevegelsen

En video laget av elever på UWC-USA. 

Om to uker skal vi også ha LGBT week (lesbian, gay, bisexual, trans-gender). 

Det skjer alltid noe på UWC

Welcome to Europe

Det er European week på UWCCR, og rundt 40 europeere er i full sving med å dele sin kultur på forskjellige måter. I går hadde vi en simulering om innvandring i Europa. Alle ikke-europeere hadde fått en identitet og målet var å oppnå oppholdstillatelse i UWC-land. Alle europeerne hadde tatt på seg formelle klær og jobbet på forskjellige kontorer som innvandrerne måtte innom. Jeg var i "Bureau of Citizenship and Immigration Services", og min oppgave var å dele ut pass, for så å sende dem av gårde på sine respektive ruter.

Etter de hadde vært på mange forskjellige kontorer, mange ganger frem og tilbake, kom de tilbake, og hadde de fått tak i alt de skulle kunne de få oppholdstillatelse, noe som også ga dem en billett til snack, som i går var engelsk te og scones.

I dag har jeg tilbragt to timer på kjøkkenet for å tilberede franske crepes til hele skolen og i morgen skal vi lage bruschetta. Hver dag har vi forskjellige aktiviteter som til slutt ender opp med et show på fredag, europeisk brunch på lørdag morgen, og på kvelden skal vi ha rave i det uferdige "student center" som de holder på å bygge ved fotballbanen. Hei og hopp, velkommen til Europa i Costa Rica. 

Programmet for uka. Skål for europeisk effektivitet

Just another Sunday morning...

- Våkne klokken halv ni av fugler som har fest i treet utenfor vinduet mitt
- Gå på fruktmarkedet, kjøpe nypresset appelsinjus, mango og jordbær
- Løvenes konge-øvelse i amfiteateret klokken ti hver søndag
- Lage smoothie av fruktene kjøpt tidligere, dele med co-year Åsa

Før man til slutt gir etter for presset og setter seg ned for å jobbe. God søndag!

Soon

Baggen er pakket, rommet er ryddet, sengetøyet er lagt til vask. Jeg har aldri vært så klar så lenge før avreise (nå 18 timer), det merkes at campus er tom. De fleste dro på lørdag, noen dro i morges, i morgen retter også jeg nesa hjemover. Det skal bli deilig å komme seg av gårde, selv om jeg har hatt et par utrolig avslappede dager etter skolen sluttet på fredag. Oslo, ¡nos vemos prontísimo!

Lucia!

Jeg skulle gjerne ha skrevet et innlegg selv, men når Åsa er så flink, why bother?

Siden vi normalt sett ligger etter Norge tidssonemessig tenkte vi at vi skulle ta det igjen tradisjonsmessig og samtidig oppfylle vår oppgave når det kommer til Culture Sharing her på campus.
El gran plan:
Alle nordiske samlet seg, bakte 180 lussekatter (med gul matfarge istedet for safran) i heller mer enn mindre SYV timer, tok på oss hvite kjoler og klær, tente fyr på Marie sitt hår (levende lys i Luciakransen), pakket sølvfolie rundt våre lys og pusset stemmebåndene og sang følgende:
Svart senker natten seg i stall og stue
Solen har gått sin vei, skyggene truer
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Taivaalla tähtivyö
Kirkkaana loistaa
Viestiä jouluyön
Tuikkeensa toistaa
Taivainen kirkkaus
Riemuisa julistus
Santa Lucia, Santa Lucia

Mörkret skall flykta snart, ur jordens dalar
så hon ett underbart ord till oss talar.
Dagen skall åter ny stiga ur rosig sky.
Sankta Lucia, Sankta Lucia
Deretter gikk vi rundt i vårt kjære Residence Area og ellers alle plasser på campus der det var elever, lærerer eller vaktpersonell, sang av full hals og delte ut lussekatter til alle. Maria fra Østerriket og Maria fra Sveits løp foran oss, skrudde av alt av lys og banket på dørene så folk kom ut av rommene og husene sine for å kunne ta del i Luciafeiringen.

// Seks av totalt ni nordiske (Oda, August, Oskar, Miriam, Milena, Marie).

// Marie var Lucia med levende lys på hodet (noe som ledet til fire smeltede lys stuck i håret etterpå).

// Heftig lussekattbakeparty.

//Koffer har du ikke bart? (Referanse: VG-reklamene, anyone?)

F&K
ÅSA

Latinoamérica

Jobber med matteportefølje om "Population trends in China"(Ja jeg er klar over at absolutt alle innleggene mine er om skolearbeid, men av en eller annen grunn er det når jeg jobber jeg får inspirasjon til å skrive. Merkelig det der)
De siste dagene har det blåst masse, så været minner meg litt om en fin, norsk sommerdag. I dag satt jeg ute og spiste lunch og nøt været sammen med Amy fra USA og Zoë fra ... litt rundt om kring. (Passet hennes sier hun er amerikaner hun også, men hun er costaricansk i følge henne selv) Zoë viste oss en musikkvideo til en sang jeg hadde hørt for et par dager siden, og videoen styrket min kjærlighet for Latinamerika. Derfor tenkte jeg at jeg kunne dele den med dere, kjære ikkeeksisterende lesere av min triste blogg. Se videoen selv om dere ikke skjønner hva den sier. Den er et lite kunstverk i seg selv og viser fine kontinentet. Fine Calle 13

Tú no puedes comprar el viento, tú no puedes comprar el sol

Tú no puedes comprar la lluvia, tú no puedes comprar el calor

Tú no puedes comprar las nubes, tú no puedes comprar los colores

Tú no puedes comprar mi alegría, tú no puedes comprar mis dolores

Vamos Caminando!

Tiden går...

Det er nemlig nå under tre uker til jeg igjen setter føttene på norsk jord. Forhåpentligvis klarer dere å trylle frem litt snø til jeg kommer hjem og, det hadde vært fint.
I dag har jeg sendt World Literature-stilen min også, så det er enda en major IB innlevering ferdig. Score.
Nå drikker jeg te mens jeg jobber med TOKstilen min og matteportfolio litt om hverandre.

På torsdag venter noe a la dette på meg, og jeg er helt fantastisk stoka. Det er nemlig amerikansk thanksgiving og alle amerikanerne skal ha selskap hos en av lærerne. I tillegg har alle lov til å ta med seg "en de er takknemlige for" og Lucy valgte meg (hun vet jeg er glad i god mat høhø) 

Exam week

Slutten på mitt fjerde trimester på UWCCR nærmer seg med stormskritt, og i alle fag har vi prøver som skal  være med på å bestemme våre "predicted grades", de karakterene lærerne tror vi kommer til å få i faget, og som brukes til å søke på diverse universiteter med.

For dere som leser dette og som ikke vet hva UWC er for noe kom jeg over en bloggartikkel fra en UWCAD alumni som nå går på Oxford, som forklarer litt om hva UWC er for noe. Den anbefales!! 

Det er Infomøte på Sagene i Oslo på søndag klokka 17. Hvis du er født i 1995 eller senere kan det anbefales på det sterkeste! Be there or be #

EE. Check

Da var final draft av EEen min sendt. En stor IB-oppgave ute av livet mitt.
Score!
Så var det bare world lit og kjemilab som også er due denne helgen. Så er det trimester/predicted exams neste uke. Tjohei. Det er ingen hemmelighet at november ikke er en morsom måned for andreåringer på UWCCR, sånn rent skolemessig. Men vi koser oss da for det! Som f.eks med No shave November. Dette blir interessant.

Los fines de semana

Denne helgen har jeg igjen vært ekstremt uproduktiv med tanke på IB, men jeg har hatt noen fantastiske dager, så det var verdt det. På fredag var jeg på finfin middag med Lucy og Amy fra USA før vi dro på en superkul konsert med Sonambulo, et Costaricansk band. Det var en fantastisk konsert med mye bra musikk og bra folk og god stemning. På lørdag dro vi med residensen et par timer ut fra byen til noen varme kilder som kommer naturlig på grunn av den vulkanske aktiviteten. På kvelden var det Halloweenfest, jeg og Julia fra Nederland/USA kledde oss ut som skumle porselensdukker og gikk rundt og skremte folk hele kvelden. På søndag var det bursdagen til Aura, og vi dro til et sted som noen familievenner av Amy har med basseng og greier. Fin måte å ikke gjøre skolearbeid på. Nå må jeg gjøre EE...

Amy, Åsa og jeg på Sonambulo

Julia, Guillermo og meg. Flere bilder kommer kanskje senere

Que caloooooor

Høstferien var super, nå er det tilbake til virkeligheten med EE og World lit final draft due på mandag. Urk. I tillegg har værgudene tatt helomvending, og etter tre uker med konstant regn er det nå så varmt at en stakkars liten nordmann i Costa Rica holder på å smelte bort. Det er deilig å se sola igjen, men å ha rom i andreetasje er ikke bare gøy. Selv med vifta på fult er rommet mer eller mindre som en stekeovn. Men men, man skal ikke klage. Pura vida, mae

It's that time of the year again...

Endelig. Det har vært October "break" hele uka, men det eneste jeg har gjort er å jobbe, prøve å jobbe, late som jeg jobber og ha dårlig samvittighet for å ikke jobbe. Selv om jeg ikke er 100% ferdig med EEen min og jeg har 1000 ting å gjøre drar jeg i morgen til østkysten, til det Karibiske hav, nærmere bestemt Puerto Viejo. I år som i fjor skal jeg bo på rocking J's i en hengekøye og leve livet som en pirate in the Caribbean. Herregud som jeg gleder meg til å få en pause og komme meg litt bort fra campus.

Et lite glimt fra i fjor

En del dro i morges, jeg drar tidlig i morgen tidlig, og Kamil sier at været er supert. Det blir deilig etter gud vet hvor lenge med konstant regn/overskyet. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg så sola. Aaah jeg gleder meg! Snakkes, nå stikker jeg en tur til Karibien 

Jeg kaller det høst...

Selv om det er et konsept som ikke er allmennkjent i Costa Rica. Det har faktisk vært litt høststemning i det siste; det slutter nemlig ikke å regne. Det har regnet i to uker i strekk og jeg husker ikke sist jeg så sola = Jeg holder på å gå på veggen. For øyeblikket har vi October break, og alle førsteåringene har dratt på first year camp. Dette betyr en skummelt (men herlig) stille campus. Det merkes at de er en mye større generasjon enn oss, spesielt når de + rundt 15 andreåringer er borte. Vår generasjon er litt over 60 hvis jeg ikke tar helt feil, og de er opp i mot hundre. Vi som er igjen sitter med skolearbeid opp etter øra, så campus virker helt ekstremt tom ettersom alle er på sine respektive rom / studierom / bibliotek etc.

Jeg vet jeg ikke har vært så bra på blogginga, men saken er bare den at det skjer ikke så ekstremt mye for tida. Det går i skolearbeid mye av tiden, og når det skjer andre ting så har jeg ikke tid til å blogge om det. Her kommer en samling av bilder fra denne høsten.

Fra orientation camp på Roble Alto den første uka

Photography CAS har fått nytt liv og er favoritt-casen min atm. (Bortsett fra musikalen selvfølgelig. Må jo elske sin egen CAS)

Fine førsteåringer på independence day. Vi var så stolte da vi fant ut at August hadde med seg bunad (Evig creds Augis)

En liten løshund ruslet inn i historietimen til Hatty og hun forelsket seg. Hun vasket valpen, og matet valpen og passet på valpen (som hadde mark i magen), kjøpte markpiller til valpen, you name it. Jeg var også barnevakt en del for søte Vacita, som vi kalte henne (liten ku på spansk). Etter et par dager sa en av de som vasker på skolen at han ville ha henne så nå har vi henne ikke mer.