Soon

Baggen er pakket, rommet er ryddet, sengetøyet er lagt til vask. Jeg har aldri vært så klar så lenge før avreise (nå 18 timer), det merkes at campus er tom. De fleste dro på lørdag, noen dro i morges, i morgen retter også jeg nesa hjemover. Det skal bli deilig å komme seg av gårde, selv om jeg har hatt et par utrolig avslappede dager etter skolen sluttet på fredag. Oslo, ¡nos vemos prontísimo!

Lucia!

Jeg skulle gjerne ha skrevet et innlegg selv, men når Åsa er så flink, why bother?

Siden vi normalt sett ligger etter Norge tidssonemessig tenkte vi at vi skulle ta det igjen tradisjonsmessig og samtidig oppfylle vår oppgave når det kommer til Culture Sharing her på campus.
El gran plan:
Alle nordiske samlet seg, bakte 180 lussekatter (med gul matfarge istedet for safran) i heller mer enn mindre SYV timer, tok på oss hvite kjoler og klær, tente fyr på Marie sitt hår (levende lys i Luciakransen), pakket sølvfolie rundt våre lys og pusset stemmebåndene og sang følgende:
Svart senker natten seg i stall og stue
Solen har gått sin vei, skyggene truer
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Taivaalla tähtivyö
Kirkkaana loistaa
Viestiä jouluyön
Tuikkeensa toistaa
Taivainen kirkkaus
Riemuisa julistus
Santa Lucia, Santa Lucia

Mörkret skall flykta snart, ur jordens dalar
så hon ett underbart ord till oss talar.
Dagen skall åter ny stiga ur rosig sky.
Sankta Lucia, Sankta Lucia
Deretter gikk vi rundt i vårt kjære Residence Area og ellers alle plasser på campus der det var elever, lærerer eller vaktpersonell, sang av full hals og delte ut lussekatter til alle. Maria fra Østerriket og Maria fra Sveits løp foran oss, skrudde av alt av lys og banket på dørene så folk kom ut av rommene og husene sine for å kunne ta del i Luciafeiringen.

// Seks av totalt ni nordiske (Oda, August, Oskar, Miriam, Milena, Marie).

// Marie var Lucia med levende lys på hodet (noe som ledet til fire smeltede lys stuck i håret etterpå).

// Heftig lussekattbakeparty.

//Koffer har du ikke bart? (Referanse: VG-reklamene, anyone?)

F&K
ÅSA

Latinoamérica

Jobber med matteportefølje om "Population trends in China"(Ja jeg er klar over at absolutt alle innleggene mine er om skolearbeid, men av en eller annen grunn er det når jeg jobber jeg får inspirasjon til å skrive. Merkelig det der)
De siste dagene har det blåst masse, så været minner meg litt om en fin, norsk sommerdag. I dag satt jeg ute og spiste lunch og nøt været sammen med Amy fra USA og Zoë fra ... litt rundt om kring. (Passet hennes sier hun er amerikaner hun også, men hun er costaricansk i følge henne selv) Zoë viste oss en musikkvideo til en sang jeg hadde hørt for et par dager siden, og videoen styrket min kjærlighet for Latinamerika. Derfor tenkte jeg at jeg kunne dele den med dere, kjære ikkeeksisterende lesere av min triste blogg. Se videoen selv om dere ikke skjønner hva den sier. Den er et lite kunstverk i seg selv og viser fine kontinentet. Fine Calle 13

Tú no puedes comprar el viento, tú no puedes comprar el sol

Tú no puedes comprar la lluvia, tú no puedes comprar el calor

Tú no puedes comprar las nubes, tú no puedes comprar los colores

Tú no puedes comprar mi alegría, tú no puedes comprar mis dolores

Vamos Caminando!

Tiden går...

Det er nemlig nå under tre uker til jeg igjen setter føttene på norsk jord. Forhåpentligvis klarer dere å trylle frem litt snø til jeg kommer hjem og, det hadde vært fint.
I dag har jeg sendt World Literature-stilen min også, så det er enda en major IB innlevering ferdig. Score.
Nå drikker jeg te mens jeg jobber med TOKstilen min og matteportfolio litt om hverandre.

På torsdag venter noe a la dette på meg, og jeg er helt fantastisk stoka. Det er nemlig amerikansk thanksgiving og alle amerikanerne skal ha selskap hos en av lærerne. I tillegg har alle lov til å ta med seg "en de er takknemlige for" og Lucy valgte meg (hun vet jeg er glad i god mat høhø) 

Exam week

Slutten på mitt fjerde trimester på UWCCR nærmer seg med stormskritt, og i alle fag har vi prøver som skal  være med på å bestemme våre "predicted grades", de karakterene lærerne tror vi kommer til å få i faget, og som brukes til å søke på diverse universiteter med.

For dere som leser dette og som ikke vet hva UWC er for noe kom jeg over en bloggartikkel fra en UWCAD alumni som nå går på Oxford, som forklarer litt om hva UWC er for noe. Den anbefales!! 

Det er Infomøte på Sagene i Oslo på søndag klokka 17. Hvis du er født i 1995 eller senere kan det anbefales på det sterkeste! Be there or be #

EE. Check

Da var final draft av EEen min sendt. En stor IB-oppgave ute av livet mitt.
Score!
Så var det bare world lit og kjemilab som også er due denne helgen. Så er det trimester/predicted exams neste uke. Tjohei. Det er ingen hemmelighet at november ikke er en morsom måned for andreåringer på UWCCR, sånn rent skolemessig. Men vi koser oss da for det! Som f.eks med No shave November. Dette blir interessant.

Los fines de semana

Denne helgen har jeg igjen vært ekstremt uproduktiv med tanke på IB, men jeg har hatt noen fantastiske dager, så det var verdt det. På fredag var jeg på finfin middag med Lucy og Amy fra USA før vi dro på en superkul konsert med Sonambulo, et Costaricansk band. Det var en fantastisk konsert med mye bra musikk og bra folk og god stemning. På lørdag dro vi med residensen et par timer ut fra byen til noen varme kilder som kommer naturlig på grunn av den vulkanske aktiviteten. På kvelden var det Halloweenfest, jeg og Julia fra Nederland/USA kledde oss ut som skumle porselensdukker og gikk rundt og skremte folk hele kvelden. På søndag var det bursdagen til Aura, og vi dro til et sted som noen familievenner av Amy har med basseng og greier. Fin måte å ikke gjøre skolearbeid på. Nå må jeg gjøre EE...

Amy, Åsa og jeg på Sonambulo

Julia, Guillermo og meg. Flere bilder kommer kanskje senere

Que caloooooor

Høstferien var super, nå er det tilbake til virkeligheten med EE og World lit final draft due på mandag. Urk. I tillegg har værgudene tatt helomvending, og etter tre uker med konstant regn er det nå så varmt at en stakkars liten nordmann i Costa Rica holder på å smelte bort. Det er deilig å se sola igjen, men å ha rom i andreetasje er ikke bare gøy. Selv med vifta på fult er rommet mer eller mindre som en stekeovn. Men men, man skal ikke klage. Pura vida, mae

It's that time of the year again...

Endelig. Det har vært October "break" hele uka, men det eneste jeg har gjort er å jobbe, prøve å jobbe, late som jeg jobber og ha dårlig samvittighet for å ikke jobbe. Selv om jeg ikke er 100% ferdig med EEen min og jeg har 1000 ting å gjøre drar jeg i morgen til østkysten, til det Karibiske hav, nærmere bestemt Puerto Viejo. I år som i fjor skal jeg bo på rocking J's i en hengekøye og leve livet som en pirate in the Caribbean. Herregud som jeg gleder meg til å få en pause og komme meg litt bort fra campus.

Et lite glimt fra i fjor

En del dro i morges, jeg drar tidlig i morgen tidlig, og Kamil sier at været er supert. Det blir deilig etter gud vet hvor lenge med konstant regn/overskyet. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg så sola. Aaah jeg gleder meg! Snakkes, nå stikker jeg en tur til Karibien 

Jeg kaller det høst...

Selv om det er et konsept som ikke er allmennkjent i Costa Rica. Det har faktisk vært litt høststemning i det siste; det slutter nemlig ikke å regne. Det har regnet i to uker i strekk og jeg husker ikke sist jeg så sola = Jeg holder på å gå på veggen. For øyeblikket har vi October break, og alle førsteåringene har dratt på first year camp. Dette betyr en skummelt (men herlig) stille campus. Det merkes at de er en mye større generasjon enn oss, spesielt når de + rundt 15 andreåringer er borte. Vår generasjon er litt over 60 hvis jeg ikke tar helt feil, og de er opp i mot hundre. Vi som er igjen sitter med skolearbeid opp etter øra, så campus virker helt ekstremt tom ettersom alle er på sine respektive rom / studierom / bibliotek etc.

Jeg vet jeg ikke har vært så bra på blogginga, men saken er bare den at det skjer ikke så ekstremt mye for tida. Det går i skolearbeid mye av tiden, og når det skjer andre ting så har jeg ikke tid til å blogge om det. Her kommer en samling av bilder fra denne høsten.

Fra orientation camp på Roble Alto den første uka

Photography CAS har fått nytt liv og er favoritt-casen min atm. (Bortsett fra musikalen selvfølgelig. Må jo elske sin egen CAS)

Fine førsteåringer på independence day. Vi var så stolte da vi fant ut at August hadde med seg bunad (Evig creds Augis)

En liten løshund ruslet inn i historietimen til Hatty og hun forelsket seg. Hun vasket valpen, og matet valpen og passet på valpen (som hadde mark i magen), kjøpte markpiller til valpen, you name it. Jeg var også barnevakt en del for søte Vacita, som vi kalte henne (liten ku på spansk). Etter et par dager sa en av de som vasker på skolen at han ville ha henne så nå har vi henne ikke mer. 

En vanlig tirsdags kveld...

Pøsregn ute, stearinlys, podcast av radioresepsjonen og matteprøveøving på senga. Velkommen til El Coco rom # 6

Semana Suramericana

Nei, jeg har ikke dødd (selv om det føles sånn innimellom). Det er mye som skjer, ergo lite tid til blogging. Denne uken er det søramerikansk uke, og den har gått med til å bla. spise Arepas fra Venezuela eller Colombia (de har en uoffisiell krig om hvem som har de beste. Litt som oss med sjokoladen vår)

Som du (nesten) ser på kalenderen er det show i kveld. Showene i de kulturelle ukene er alltid morsomme, så det blir kult. Stoka for Europeisk uke i januar!

EE

EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
Deadline i morgen.
1352/4000
Jau

Pura vida mae

Hvil i fred Troy Davis

I kveld 23:08 lokal tid ble Troy Davis henrettet i Georgia, USA, for drapet på politimannen Mark MacPhail i 1989. Selv etter 7 av 9 vitner trakk tilbake uttalelsene sine, uten noe fysisk bevis og etter hundrevis av tusen mennesker skrev under for å stoppe henrettelsen på grunn av manglene bevis ble han den femtisyvende personen som ble henrettet i Georgia. Jeg håper virkelig at denne hendelsen får flere til å få øynene opp og står opp mot dødsstraff. 

Vil du hjelpe? Bli medlem i Amnesty International. Det nytter, selv om det kanskje ikke føles sånn i dag... 

Campamento Roble Alto

Hvert år i uka etter at førsteåringene kommer drar hele skolen opp i fjellene til en camp som heter Roble Alto (Høy eik, for de som lurte)  Den nye kjemilæreren er kanskje ikke den mest fantastiske læreren jeg har møtt, men han steg ganske mye på kulhetsskalaen da vi så denne videoen han lagde fra camp. Sit back, relax and enjoy

Jepp.. Kjemiprøve i morgen

Nå er jeg lei kjemi. Velkommen til IB2

Svipptur til Norge

"San José - Newark - Oslo -Newark - San José in three days. Even though 14 hours in airports is way too much for a weekend it felt nice, knowing that both times when my flight would leave Newark I was going home"  (Ja, jeg siterer min egen facebookstatus. Deal with it)
På fredag morgen i 5 tiden satte jeg meg i en taxi til flyplassen. Foran meg ventet rundt 20 timer med reising før jeg kunne ringe på døra hjemme og si gratulerer med dagen til min kjære (ekstremt overraskede) søster på konfirmasjonsdagen. Etter omtrent 24 superkoslige timer med god mat, familie og nevnte jeg god mat? satte  jeg meg på flyet igjen for å dra tilbake til mitt andre hjem. Med en koffert full av mat ble jeg hentet på flyplassen av en marokkaner og en trinidader og da taxien ankom campus ble jeg tatt imot med norske flagg, en svær plakat hvor det sto "Welcome home Marie"og mange klemmer. (noen hadde trodd det var en ny førsteåring som kom da 20 folk løp til parkeringsplassen hylende, så de fulgte etter og ble litt skuffa da det bare var meg)

Det var en fantastisk, om enn slitsom, helg og jeg vil bare benytte anledningen til å si gratulerer med konfirmasjonen Josefine!!!!!! Te quiero

De vuelta a Costa Rica

Nå har jeg vært i Costa Rica i 4 dager, og det føles kjempefint å være tilbake selv om det er rart at halvparten av skolen er borte. Jeg kom to dager tidligere enn resten av skolen for å slappe av sammen med to venner av meg, Kamil fra Marokko/Spania og Andres fra Nicaragua/Canada. Etter et par dager hentet vi Anognya (India), Hatty (UK) og Sarah (Bermuda) på flyplassen og litt etter litt har Santa Ana blitt fylt med ungdommer fra hele verden igjen. Nå sitter jeg på det nye rommet mitt, i andre etasje denne gangen, som jeg skal dele med Ximena (andreåring fra Venezuela) og Freya (førsteåring fra UK). Ingen av dem har kommet enda, så jeg har spredd rotet mitt over hele rommet i forsøk på å flytte inn på en organisert måte. Ximena kommer i morgen, så nå burde jeg vel rydde litt.

På søndag, dagen etter vi hadde plukket opp jentene på flyplassen, var det som vanlig fruktmarked i Santa Ana. Jentene var jetlagged og våknet i 6-tida, så vi gikk på markedet rundt og så gikk vi opp på en ås som er like ved skolen og spiste en fruktig frokost mens guttene fortsatt sov på hotellet. 

Tror ikke vi kunne ha fått en finere start på året i Costa Rica. 

Pura Vida

Los voy a extrañar demasiado

Så var mitt første år på UWCCR over med god margin. Det har vært et helt utrolig opplevelsesrikt år med mange utfordringer, men også utrolig mye utvikling og lærdommer jeg tror jeg aldri ville ha fått hvis jeg ble hjemme. Fylt med mange nye, fantastiske venner fra både hjemland og selvfølgelig mest utland og generelt bare mange fantastiske opplevelser jeg aldri ville ha vært foruten. Hvis du nå er født i '95 eller senere og vurderer å søke UWC en gang i fremtiden, er det eneste jeg kan si: Ikke nøl! Det første året har vært helt fantastisk, jeg gleder meg til det andre og jeg har ikke angret et sekund på at jeg dro.

26. mai var ensbetydende med en ting. Graduation. Andreåringene våre skulle få vitnemålet sitt for å markere slutten på to fantastiske, krevende, morsomme og utfordrende år. For oss førsteåringer betydde det en ting; å si hade til halve skolen og "sees neste år" til den andre halvparten.
Graduationsermonien var kjempefin fra ende til annen, vi førsteåringene hadde en overraskelse til andreåringene hvor Nitai, førsteåring fra Israel satt på scenen og skulle spille "et pianostykke". Men det vi gjorde var at det han spilte var opptaktene til "All you need is love" og alle førsteåringene sang den i skikkelig "Love Actually" serenade-stil. Alle var i forskjellige grupper, reiste seg når de skulle synge sitt vers og satte seg ned igjen, før alle reiste seg opp og sang refrenget.

Class of 2011. Los quiero!! 

Fortsettelse følger, nå drar jeg på Landskappleik i Seljord!

Hjelp!

Søndag
- Frisbee vs. Football (Frisbee vant!!)


Mandag
- møter hele dagen


Tirsdag
- Danzas del mundo, show med danser fra hele verden. Jeg skal danse indisk dans


Onsdag
- Pass-down show, andreåringene gir ting/titler/ansvar osv til førsteåringene


Torsdag
- Graduation


Fredag
- Fly 8:00

Lørdag
- 10:00 Lande på Gardermoen 

Sånn som en venninne av meg sa for et par uker siden, "det føles som at vi har satt utfor en bakke, men noen har ødelagt bremsene, så det går bare fortere og fortere". Vær så snill, gi meg bremser, dette går alt for fort.

16. mai

Med nybakte torobrownies, klar for i morgen. 

Kos dere der hjemme og gratulerer med dagen!

De siste dagene har jeg levd på biblioteket. Hvorfor? To grunner.
#1 Eksamenene startet i går. Jeg har min første i morgen. Det er i grunnen veldig skummelt å gå forbi the     study hall og se andreåringene våre ha sine avsluttende IB-eksamener. For mange er det dette som avgjør fremtiden deres, det er skummelt å tenke på. I tillegg er det trist å tenke på at om 3 og en halv uke er det mange av dem jeg kanskje aldri kommer til å møte igjen, og mange av mine gode venner jeg ikke kommer til å se igjen på veldig lenge. På den lyse siden kommer jeg hjem snart, det skal bli godt med en ferie fra IB med norsk sommer!
Grunn #2 til at jeg har kampert meg på biblioteket er at det er air condition her. I det siste har det vært nesten uutholdelig varmt, og ingenting dreper konsentrasjonen så mye som heteslag.

Jeg er ikke den eneste som har kommet til samme konklusjon, for tiden er det til en hver tid 20 elever + 10000 bøker inne på ca 200 kvadratmeter. Det er ganske koselig i grunn, selv om alle sitter med sine egne ting og høretelefoner.

Man kan ikke jobbe hele tiden, noen ganger må man jo ta pause. For eksempel for å spise et manzana (=eple. Jeg er klar for spansk eksamen i morgen. Oh yeah) og leke litt med photobooth tvers over rommet med sin kjære romkamerat som har matteeksamen i morgen og øver til den sammen med Susanne, min kjære andreåring.

I tillegg driver jeg også og leter desperat etter sommerjobb for tiden. Noen som kjenner noen som vil ansette en superkul attenåring i juni? :)))

Study Leave

Vi hadde skole i dag, har skole i morgen, så har vi study leave. Grunnen?
På onsdag har jeg engelskfremføring, på fredag må labben min være ferdig og om en uke begynner end of the year exams. Jeg har derfor bestemt meg for at jeg ikke skal være på facebook eller skype før eksamenene er ferdig, så hvis noen vil ha tak i meg er det bare å sende e-mail til mariet1704@gmail.com eller marie.totland@uwccostarica.org, ringe residensen på 00 506 22 82 5609 - 143 eller sende brev eller pakker til adressen som står ------>

Her har dere noe å kose dere med i mellomtiden.
Åsa har bursdag neste uke, og ettersom Mamma Ellen var her i påsken hadde hun med en tidlig bursdagsgave til ungen sin; en flunkende ny Mac (noe som, hvis du noen gang har sett pcen til Åsa, strengt tatt var litt nødvendig). I påsken hadde hun dermed lyst til å leke litt med iMovie og pappa hadde med seg sitt undervannskamera. Dette førte til en liten, meget seriøs, video som nå er lastet opp på Youtube. Enjoy!

Ciao,
snakkes om 3 uker!
 

Endelig er det påskeferie, familien er her, vi er på ferie med Åsa og mamman, jeg feiret 18årsdagen min i går, nå er vi i Arenal nasjonalpark og vi koser oss masse.

Utsikta vi våkna opp til + fuglesang og mange forskjellige dyrelyder.

Fine vulkanen. Vi har ikke sett noe lava enda, men det er null stress. Den er kul for det

//Byen som ligger ca et kvarter unna med bil.

// Arenal hadde et massivt utbrudd - sitt største noensinne - i 1968, noe som endte med at tre landsbyer ble utslettet og 87 mennesker mistet livet.





Det er utrolig nydelig og fredfullt her. Senere skal vi i en canopy, kanskje ta et bad eller en gåtur og så får vi forhåpentligvis sett litt vulkansk aktivitet når mørket har senket seg slik det alltid gjør klokken atten hundre. Vi har det bra, spiser oss i hjel og nyter en sårt etterlengtet ferie. God stemning!

Takk Åsa, for at jeg slipper å skrive innlegg :)

Russ!

Grease is the word!

United World College Costa Rica Presents: GREASE, the musical!

Helt siden i fjor høst har vi jobbet med musikalen, nå er det en uke til show time. Er vi klare? Ikke på langt nær. Kommer vi til å komme i havn? Forhåpentligvis.

På lørdag morgen skal vi opp grytidlig (klokka 7. Urk..) for å ha vår første øving i teateret. Romkameraten min, Danielle fra Israel, er en av lederne for musikalen, og hun sa nettopp at hun tror hun er på randen av et nervesammenbrudd fordi hun ikke vet om vi kommer til å få det til i tide, men alt går nok til slutt

Så hvis dere har lyst til å se det beste showet dere noen gang har sett, er det bare å hoppe på et fly.  Teatro Variedades, Fredag 15. april, 3000 colones (ca 35 kr). Kom, kom! 

Manuel Antonio con las Flamingas

På lørdag dro Flamingo (en annen jenteresidens) på residenstur til Manuel Antonio, og jeg bestemte meg for å slenge meg på. Det er en av Costa Ricas mange nasjonalparker, og stranden var kjempefin. Det var litt overskyet, men det var egentlig like greit, for (veldig!!) varmt var det uansett, men det var høy paradisfaktor, for å si det sånn. Veldig mye turister, men det var fint for det. Vi bestemte oss for å lage film, men den kommer nok ikke før om en stund for nå kommer det snart to nye intense uker med mye skolearbeid, så vi har ikke så mye tid til å redigere for tiden. Dere får klare dere med noen bilder i mellomtiden

Det sier litt om hvor mye turister det er der når rådyrene (?) er så menneskevante at de beiter ved siden av gangveien og ikke flytter på seg når det går 20 folk forbi..

Fine stranda! 

Det var en kjempefin tur med mange søte jenter, og hele tre nordmenn. Åsa har hittil vært på alle residensturene som har gått til strender bortsett fra 2. Creds

 Er man i et tropisk land så er man i et tropisk land :) 

Coco Loco på tur

For et par uker siden (ja, jeg er klar over at omtrent alle innleggene mine starter sånn for tiden) dro vi på stranda med residensen min (El Coco). Noen supre liksom-cocos slang seg også med, så Åsa og Amy (USA) var også med. Hurra! Det var en kjempefin tur, og et sårt nødvendig avbrekk fra skolearbeid og andre like uviktige ting. Dette var dagen etter jordskjelvet i Japan, men vi trosset tsunamivarselet og dro til Doña Ana, en strand på stillehavskysten, ca 3 timer fra skolen.

Sarah (Bermuda) 

Ann (Ukraina)

Bra stemning på bussen! 

Det var fult med Herr Nilsson-aper der!!!!!! (yndlingsdyret mitt hvis du lurte)

Åsa har lært leksa si og putter på solkrem med faktor 80 (null tull)

Norge liker Costa Rica

Fine tropiske stranda <3 Håper dere koser dere i snøslapset hjemme

3 Latinas calientes. Chandrey (nicaragua), Ximena (Venezuela) og Ana (Panamá)

Det er ganske deilig å bo i et tropisk land! (Selv om det for øyeblikket grenser til å være for varmt. Vi smelter bort snart!)