Los fines de semana

Denne helgen har jeg igjen vært ekstremt uproduktiv med tanke på IB, men jeg har hatt noen fantastiske dager, så det var verdt det. På fredag var jeg på finfin middag med Lucy og Amy fra USA før vi dro på en superkul konsert med Sonambulo, et Costaricansk band. Det var en fantastisk konsert med mye bra musikk og bra folk og god stemning. På lørdag dro vi med residensen et par timer ut fra byen til noen varme kilder som kommer naturlig på grunn av den vulkanske aktiviteten. På kvelden var det Halloweenfest, jeg og Julia fra Nederland/USA kledde oss ut som skumle porselensdukker og gikk rundt og skremte folk hele kvelden. På søndag var det bursdagen til Aura, og vi dro til et sted som noen familievenner av Amy har med basseng og greier. Fin måte å ikke gjøre skolearbeid på. Nå må jeg gjøre EE...

Amy, Åsa og jeg på Sonambulo

Julia, Guillermo og meg. Flere bilder kommer kanskje senere

Que caloooooor

Høstferien var super, nå er det tilbake til virkeligheten med EE og World lit final draft due på mandag. Urk. I tillegg har værgudene tatt helomvending, og etter tre uker med konstant regn er det nå så varmt at en stakkars liten nordmann i Costa Rica holder på å smelte bort. Det er deilig å se sola igjen, men å ha rom i andreetasje er ikke bare gøy. Selv med vifta på fult er rommet mer eller mindre som en stekeovn. Men men, man skal ikke klage. Pura vida, mae

It's that time of the year again...

Endelig. Det har vært October "break" hele uka, men det eneste jeg har gjort er å jobbe, prøve å jobbe, late som jeg jobber og ha dårlig samvittighet for å ikke jobbe. Selv om jeg ikke er 100% ferdig med EEen min og jeg har 1000 ting å gjøre drar jeg i morgen til østkysten, til det Karibiske hav, nærmere bestemt Puerto Viejo. I år som i fjor skal jeg bo på rocking J's i en hengekøye og leve livet som en pirate in the Caribbean. Herregud som jeg gleder meg til å få en pause og komme meg litt bort fra campus.

Et lite glimt fra i fjor

En del dro i morges, jeg drar tidlig i morgen tidlig, og Kamil sier at været er supert. Det blir deilig etter gud vet hvor lenge med konstant regn/overskyet. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg så sola. Aaah jeg gleder meg! Snakkes, nå stikker jeg en tur til Karibien 

Jeg kaller det høst...

Selv om det er et konsept som ikke er allmennkjent i Costa Rica. Det har faktisk vært litt høststemning i det siste; det slutter nemlig ikke å regne. Det har regnet i to uker i strekk og jeg husker ikke sist jeg så sola = Jeg holder på å gå på veggen. For øyeblikket har vi October break, og alle førsteåringene har dratt på first year camp. Dette betyr en skummelt (men herlig) stille campus. Det merkes at de er en mye større generasjon enn oss, spesielt når de + rundt 15 andreåringer er borte. Vår generasjon er litt over 60 hvis jeg ikke tar helt feil, og de er opp i mot hundre. Vi som er igjen sitter med skolearbeid opp etter øra, så campus virker helt ekstremt tom ettersom alle er på sine respektive rom / studierom / bibliotek etc.

Jeg vet jeg ikke har vært så bra på blogginga, men saken er bare den at det skjer ikke så ekstremt mye for tida. Det går i skolearbeid mye av tiden, og når det skjer andre ting så har jeg ikke tid til å blogge om det. Her kommer en samling av bilder fra denne høsten.

Fra orientation camp på Roble Alto den første uka

Photography CAS har fått nytt liv og er favoritt-casen min atm. (Bortsett fra musikalen selvfølgelig. Må jo elske sin egen CAS)

Fine førsteåringer på independence day. Vi var så stolte da vi fant ut at August hadde med seg bunad (Evig creds Augis)

En liten løshund ruslet inn i historietimen til Hatty og hun forelsket seg. Hun vasket valpen, og matet valpen og passet på valpen (som hadde mark i magen), kjøpte markpiller til valpen, you name it. Jeg var også barnevakt en del for søte Vacita, som vi kalte henne (liten ku på spansk). Etter et par dager sa en av de som vasker på skolen at han ville ha henne så nå har vi henne ikke mer. 

En vanlig tirsdags kveld...

Pøsregn ute, stearinlys, podcast av radioresepsjonen og matteprøveøving på senga. Velkommen til El Coco rom # 6

Semana Suramericana

Nei, jeg har ikke dødd (selv om det føles sånn innimellom). Det er mye som skjer, ergo lite tid til blogging. Denne uken er det søramerikansk uke, og den har gått med til å bla. spise Arepas fra Venezuela eller Colombia (de har en uoffisiell krig om hvem som har de beste. Litt som oss med sjokoladen vår)

Som du (nesten) ser på kalenderen er det show i kveld. Showene i de kulturelle ukene er alltid morsomme, så det blir kult. Stoka for Europeisk uke i januar!