Forrige helg bestemte Guillermo (Venezuela), Hatty (UK), Sarah (Bermuda), Oskar (Norrrge) og meg oss helt spontant for at vi ville gå og se på solnedgangen. Vi visste at vi ikke hadde mye tid, for sola går veldig fort ned her, og ca 20 min etter sola har gått ned er det nesten bekmørkt. Litt bortenfor skolen er det en høyde, så vi gikk dit så fort vi kunne, men vi rakk det akkurat ikke, så sola hadde akkurat gått ned bak fjellene. Men det var fortsatt helt fantastisk fint, så vi satt der til det var mørkt og så gikk vi tilbake til skolen. Hurra for avbrekk i hverdagen!
Fine gjengen
Noen ganger passer det Costa Ricanske utrykket "pura vida" bedre enn andre
Heia Marie!
SvarSlettSå fin historie :-) livet består av slike, fine øyeblikk. Du vet å gripe dem. Og vips så fikk du en fin opplevelse og et godt minne å bære med deg inn i hverdagene dine som krever så mye av deg og dere alle på UWC. Håper du fortsatt trives ( og det høres det ut som du gjør ). Det er skikkelig fint å lese bloggen din og følge med deg, Åsa og Oskar. Gleder meg til å komme til Costa Rica rundt påske, så da sees vi vel håper jeg! Klem fra Åsamamman