Stressa 2.åringer

Det er allmennkunnskap at andreåringer på UWC/IB er stressa. Andreåret er fullt av bl.a. Extended Essay (EE) som er en 4000-ord-lang research paper, World Lit og Internal Assessments. To dager før EE deadline hadde et par av andreåringene våre, Remi fra USA (grå genser), Bethania fra Brasil (hvitt) og Danielle, Romkameraten min, fra Israel (sort), et lite sammenbrudd fordi de følte seg skyldige fordi de skulle ut å ta en velfortjent kaffepause.
Jeg er glad for å være førsteåring...

Harry Potter x 2

Engelsklæreren min, Lindsay, er kjempefan av Harry Potter. Så stor fan faktisk, at hun bestemte seg for å arrangere en fellestur for en av 1st year klassene sine, en av 2nd year klassene sine og tutorgruppa si. Men da hun annonserte at vi skulle se den i dag, Onsdag, fant en del av oss ut at det var for sent. Hele fem dager etter den ble sluppet i Costa Rica? I think not. Vi bestilte derfor billetter, og lørdag ettermiddag marsjerte vi ut av campus mens vi sang Hedwig's Theme i retning av Multiplaza, der hvor filmen skulle vises. 

Multiplaza er allerede pyntet heftig til jul. Her er Anya fra Barbados og Lotta fra Tyskland

Excited for Potter!

Uten mat og drikke osv. Hurra for MacDonalds

Dee fra Irland, Åsa og Anya er stoked før filmen begynner!

I dag så vi den med en svær gjeng fra skolen, så vi fikk ta skolebussen til Multiplaza. Da vi kjørte ut fra skolen begynte turen meget likt som sist gang, nemlig med sang av forskjellige soundtracks fra HP. Hurra for nerdefest <3

Tim Tam Slam!

I går kveld, rett etter at vi kom tilbake fra Santa Ana, styrter Sydney fra USA inn i residensen vår og roper "Slam!"  Jeg hadde hørt om Tim Tam Slam, men hittil hadde jeg ikke fått muligheten til å være med. Jeg satt sammen med Sarah fra Bermuda som, etter en fotballulykke for en stund sida, er krypling (les: hun går på krykker). Jeg var derfor Cripple Express og bar henne på ryggen til Cahuita (en annen residens) hvor denne fantastiske eventen skulle finne sted. Som Åsa sa "dette var noe vi ikke kunne gå glipp av. Greia med Tim Tam Slam er at det handler om å være på rett plass til rett tid. Kriteriene er at det skal skje helt impulsivt, det må være natt og det må være en ukedag. Og det må være Tim Tam'er tilgjengelig.

How to slam a tim tam:

"Opposite corners of the Tim Tam are bitten off, one end is submerged in the drink, and the drink sucked through the biscuit. The crisp inside biscuit is softened and the outer chocolate coating begins to melt.

Ideally, the inside of the biscuit should collapse but the outside should remain intact long enough for the liquid to reach the mouth. Refrigerating them helps to preserve the outside coating while allowing the inside of the biscuit to melt."

Team tammers: Meg, Lucy (USA), Åsa

Klare til dyst. Nerver i høyspenn. Magisk.


Hvor lenge klarer vi å holde på før den er nær ved å smelte??

Åjaddaviklartedet! Chocolate explotion!

Etterpå satt alle (40 stk?) i en ring og utbroderte om den store opplevelsen. Magical.

Sweet 17

I går hadde Oskar bursdag, og det måtte jo feires! Bursdagen begynte som vanlig på UWCCR ved midnatt i amfiteateret med Happy Birthday, Ja må han leva og Hurra for deg, så hadde Akunne og jeg laget en megagigantiskdiger kake som ble fortært i Tortuguero (Residensen til Oskar).
Den ordentlige bursdagen, derimot, begynte på norsk vis. Alle nordmennene vekket bursdagsbarnet med frokost, kake og hurra for deg. Vi hadde skikkelig frokost med nybakt brød, eggerøre, brunost og bringebærsyltetøy og leverpostei. Herlig!

Emily med nybakt brød!

6 stk lykkelige normenn

Bursdagsbarnet med gave fra mor og far

Superduoen 

Photography CAS

Min offisielle Creativity CAS er fotografi. Vi har fått i oppgave og ta bilder av campus som kan legges ut på hjemmesidene. Vi har bare så vidt begynt, men her er noen små glimt fra her hvor jeg bor. 

Kjøkkenet i residensen min, El Coco

Baksiden av El Coco

Det er tak over alle gangveiene på campus sånn at vi skal kunne komme oss tørre til og fra timene. For hvis du ikke har fått det med deg enda, så regner det en del her når det er regntid..

Palí <3 Den lokale matbutikken, ca ett min unna campus. 

Et random bord rett ved siden av klasserommene. Jeg har en greie for de bordene der, son muy lindas!

Hva Skjer Når Dørene Lukkes Til UWCCR

1. Vi blir stengt inne på campus på grunn av jordskredene og at det fortsatt regnet. Ingen vet helt hva som skjer, men ryktet går om at vi ikke får lov til å forlate campus. Til slutt får vi faktisk en mail som sier noe sånt "We will advise the students not to leave campus". Alle ler litt av ordleggingen siden "advise" i denne sammenhengen visstnok betyr "you have no choice but to stay"
2. Campus ble forsåvidt også regnet som et av de tryggeste stedene i hele Santa Ana, men det bryr ingen seg om. "Jeg vil ha burger dammit!!"
3. Folk kjeder seg ihjel fordi vi ikke har lov til å forlate campus. Ikke at man nødvendigvis ville gått ut uansett, men det er utrolig hvor tiltrekkende det virker og f.eks stikke på Palí, den lokale matbutikken, når man ikke får lov.
4. Heldigvis kommer man på at man har mulighet til å ringe Ramiro Pizza (via Linnéa's Skype, siden hun hadde penger), og bestille pizza som blir levert på motorsykkel selv om Ramiros bokstavelig talt ligger rett rundt hjørnet fra campus.
5. Man vet at skolens elever er de som holder familierestauranten i live når mamma Ramiro sender med gratis Cola fordi hun syns så synd på oss som ikke får lov til å forlate campus
6. Aldri har pizza smakt så godt. Noensinne.
7. Hele El Coco (min residens) lever på restene av min shampoo fordi alle har på en eller annen måte greid å gå tom samtidig, og hadde planlagt shoppingtur rett før vi ble stengt inne.
8. Vi finner ut lørdag morgen at vi har lov til å forlate campus så lenge det ikke begynner å regne igjen
9. Omtrent ti minutter etter at vi har lest mailen fra Admin er vi på tur ut gjennom gaten, for vi er ikke villige til å risikere å bli stengt inne før vi rekker butikken


Hittil har det ikke regnet siden vi ble sluppet ut, så det ser bra ut for vårt vedkommende. Denne uka skal elevene fra skolen dra i puljer til Escazú for å hjelpe de som har blitt rammet av jordskredet, jeg skal dit på fredag.

Minst 17 Døde i Nytt Jordskred

Dette fant jeg på http://www.abcnyheter.no/verden/101104/costa-rica-rammet-av-jordskred

Minst 17 personer mistet livet i et jordskred som ble utløst av styrtregn i Costa Rica torsdag. Det opplyser redningstjenesten i landet. Ulykken skjedde i en fjellside i San Antonio de Escazú-området. Styrtregnet forårsaket oversvømmelser i flere områder, og flere hundre mennesker måtte flykte fra hjemmene sine.

Escazú er et sted som ligger ca et kvarter unna skolen. Vi har ikke blitt rammet av noe jordskred, og vi har ikke hørt noe om noen ny evakueringsplan. Det pøsregnet i strekk i hele går, og når jeg sier pøsregn, så mener jeg øs-pøs-som-om-noen-heller-en-svær-bøtte-med-vann pøsregn.

Satser på å ikke bli låst inne på campus igjen..

FAIL: Slack Line

Climbing!

Da vi valgte CAS på starten av året hadde jeg veldig lyst til å ha klatring, men ettersom det bare er et visst antall plasser fikk jeg ikke det.. Jeg ble derfor kjempeglad da jeg fikk en email med beskjeden om at Climbing CAS skulle på ekskursjon, og de kunne ta med et par andre utenfor casen. Jeg skrev meg på, og lørdag morgen klokken ni trappet vi opp på parkeringsplassen hvor et par fra utsiden og familien til Joel, kjemilæreren + ClimbingCAS lederen, ventet.

Etter ca halvannen times busstur kom vi frem til stedet hvor vi skulle klatre, en kjempevegg midt ute i ødemarken. Der var det også et ferskvannbasseng, og Joel satte opp en slakkline over. 

Åsa på Slakklina

Meg på bunnen med Joel

Bildene er Maria fra Sveits sine, for jeg hadde klart å glemme kameraet mitt på campus. Jeg greide å komme meg til toppen på en av "banene", så det var kult. 

Joel har en datter som er typ 7 år som var ekstremt god til å klatre. Hun kom til toppen på en av de vanskeligste banene på under 10 min. Imponerende, sier bare jeg! Jeg vedder på at hun kommer til å bli en kul person, for hun er allerede en sykt kul kid. 

Pura vida