Home!

Nå har jeg vært hjemme i litt over to uker, og om litt under to uker skal jeg tilbake til varme, solfylte Costa Rica. Det har vært helt fantastisk deilig å være hjemme igjen, med snø, kulde, venner og familie. Det har også vært litt rart å komme hjem igjen, for på en måte føles det som om det har skjedd så mye mens jeg var borte, men samtidig føles det som jeg aldri dro. I går hadde vi norsk UWC-møte hos andreåringen min, Emily. Jeg var eneste representant for førsteåringene, men alle andreåringene og begge tredjeåringene mine var der pluss kjæresten til Øyvind, Susan fra Ecuador. Det var en utrolig koselig kveld! (hint hint, Åsa og Oskar...)

Jeg har ihvertfall innsett hvor glad jeg er i Norge, og spesielt Oslo, når jeg har vært hjemme nå.

Fra Aker Brygge, det var frostrøyk på vannet og livet var rett og slett herlig. Fine Oslo

God Jul og Godt Nytt År alle sammen!

(Endelig) Ferie!

Om 13 timer forlater jeg stedet med palmer, varme og en haug med ungdommer fra hele verden for å dra hjem til familie, venner, jul, snø og kulde. Herregud som jeg gleder meg. Det har vært et utrolig bra halvår. Utrolig utfordrende, ekstremt spennende og veldig morsomt. Selv om jeg har hatt det supert, så gleder jeg meg noe helt ekstremt til å komme hjem!

Jeg jobber fortsatt med å pakke. Jeg har ikke råd til overvekt

Garasjen <3 Skype <3 Snø

Advent + Julegrøt = Ren lykke

Nordmennene samla omkring bordet for å kose seg med risgraut, raud saft, twist og adventsljos. (Sitat: Herman)

Nå er det tre dager og litt over tre timer til flyet mitt lander på Gardermoen. Blir så godt å komme hjem!

1. Desember!

I forigårs var det første desember. Herregud så fort, men allikevel så sakte det har gått. Akkurat nå er det 7 dager, 20 timer og 19 minutter til jeg drar fra campus og vender nesa nordover igjen. Det er en underdrivelse å si at jeg gleder meg. Hjemme er det massemasseminusgrader, snø og annet kos. Jeg liker meg veldig godt her, men herregud så deilig det skal bli å komme hjem.
Mammaen til Lotta fra Tyskland er super! Hun sendte 4 kalendere i en pakke og sa at Lotta skulle gi dem bort. Og jeg fikk en <3 Så igår hadde vi rituell åpning av luke 1, Lotta, Bethania fra Brasil og Marie fra Frankrike og jeg.

Bethania har aldri hatt en adventskalender før, og Marie viser henne den rette entusiasmen

Tusen takk til mamman til dennne rare Tyskeren. <3 

Marie fra Frankrike 

Jeg har ringet rundt 11 desember!

Senere hadde Åsa, Susanne og jeg Norwegian moment hvor vi spiste norsk godteri og hørte på norsk julesanger og sang blåfjell og generelt bare koste oss. 

Biler!!!!! 

Og Twist!!!!! (og Susanne)

Stressa 2.åringer

Det er allmennkunnskap at andreåringer på UWC/IB er stressa. Andreåret er fullt av bl.a. Extended Essay (EE) som er en 4000-ord-lang research paper, World Lit og Internal Assessments. To dager før EE deadline hadde et par av andreåringene våre, Remi fra USA (grå genser), Bethania fra Brasil (hvitt) og Danielle, Romkameraten min, fra Israel (sort), et lite sammenbrudd fordi de følte seg skyldige fordi de skulle ut å ta en velfortjent kaffepause.
Jeg er glad for å være førsteåring...

Harry Potter x 2

Engelsklæreren min, Lindsay, er kjempefan av Harry Potter. Så stor fan faktisk, at hun bestemte seg for å arrangere en fellestur for en av 1st year klassene sine, en av 2nd year klassene sine og tutorgruppa si. Men da hun annonserte at vi skulle se den i dag, Onsdag, fant en del av oss ut at det var for sent. Hele fem dager etter den ble sluppet i Costa Rica? I think not. Vi bestilte derfor billetter, og lørdag ettermiddag marsjerte vi ut av campus mens vi sang Hedwig's Theme i retning av Multiplaza, der hvor filmen skulle vises. 

Multiplaza er allerede pyntet heftig til jul. Her er Anya fra Barbados og Lotta fra Tyskland

Excited for Potter!

Uten mat og drikke osv. Hurra for MacDonalds

Dee fra Irland, Åsa og Anya er stoked før filmen begynner!

I dag så vi den med en svær gjeng fra skolen, så vi fikk ta skolebussen til Multiplaza. Da vi kjørte ut fra skolen begynte turen meget likt som sist gang, nemlig med sang av forskjellige soundtracks fra HP. Hurra for nerdefest <3

Tim Tam Slam!

I går kveld, rett etter at vi kom tilbake fra Santa Ana, styrter Sydney fra USA inn i residensen vår og roper "Slam!"  Jeg hadde hørt om Tim Tam Slam, men hittil hadde jeg ikke fått muligheten til å være med. Jeg satt sammen med Sarah fra Bermuda som, etter en fotballulykke for en stund sida, er krypling (les: hun går på krykker). Jeg var derfor Cripple Express og bar henne på ryggen til Cahuita (en annen residens) hvor denne fantastiske eventen skulle finne sted. Som Åsa sa "dette var noe vi ikke kunne gå glipp av. Greia med Tim Tam Slam er at det handler om å være på rett plass til rett tid. Kriteriene er at det skal skje helt impulsivt, det må være natt og det må være en ukedag. Og det må være Tim Tam'er tilgjengelig.

How to slam a tim tam:

"Opposite corners of the Tim Tam are bitten off, one end is submerged in the drink, and the drink sucked through the biscuit. The crisp inside biscuit is softened and the outer chocolate coating begins to melt.

Ideally, the inside of the biscuit should collapse but the outside should remain intact long enough for the liquid to reach the mouth. Refrigerating them helps to preserve the outside coating while allowing the inside of the biscuit to melt."

Team tammers: Meg, Lucy (USA), Åsa

Klare til dyst. Nerver i høyspenn. Magisk.


Hvor lenge klarer vi å holde på før den er nær ved å smelte??

Åjaddaviklartedet! Chocolate explotion!

Etterpå satt alle (40 stk?) i en ring og utbroderte om den store opplevelsen. Magical.

Sweet 17

I går hadde Oskar bursdag, og det måtte jo feires! Bursdagen begynte som vanlig på UWCCR ved midnatt i amfiteateret med Happy Birthday, Ja må han leva og Hurra for deg, så hadde Akunne og jeg laget en megagigantiskdiger kake som ble fortært i Tortuguero (Residensen til Oskar).
Den ordentlige bursdagen, derimot, begynte på norsk vis. Alle nordmennene vekket bursdagsbarnet med frokost, kake og hurra for deg. Vi hadde skikkelig frokost med nybakt brød, eggerøre, brunost og bringebærsyltetøy og leverpostei. Herlig!

Emily med nybakt brød!

6 stk lykkelige normenn

Bursdagsbarnet med gave fra mor og far

Superduoen 

Photography CAS

Min offisielle Creativity CAS er fotografi. Vi har fått i oppgave og ta bilder av campus som kan legges ut på hjemmesidene. Vi har bare så vidt begynt, men her er noen små glimt fra her hvor jeg bor. 

Kjøkkenet i residensen min, El Coco

Baksiden av El Coco

Det er tak over alle gangveiene på campus sånn at vi skal kunne komme oss tørre til og fra timene. For hvis du ikke har fått det med deg enda, så regner det en del her når det er regntid..

Palí <3 Den lokale matbutikken, ca ett min unna campus. 

Et random bord rett ved siden av klasserommene. Jeg har en greie for de bordene der, son muy lindas!

Hva Skjer Når Dørene Lukkes Til UWCCR

1. Vi blir stengt inne på campus på grunn av jordskredene og at det fortsatt regnet. Ingen vet helt hva som skjer, men ryktet går om at vi ikke får lov til å forlate campus. Til slutt får vi faktisk en mail som sier noe sånt "We will advise the students not to leave campus". Alle ler litt av ordleggingen siden "advise" i denne sammenhengen visstnok betyr "you have no choice but to stay"
2. Campus ble forsåvidt også regnet som et av de tryggeste stedene i hele Santa Ana, men det bryr ingen seg om. "Jeg vil ha burger dammit!!"
3. Folk kjeder seg ihjel fordi vi ikke har lov til å forlate campus. Ikke at man nødvendigvis ville gått ut uansett, men det er utrolig hvor tiltrekkende det virker og f.eks stikke på Palí, den lokale matbutikken, når man ikke får lov.
4. Heldigvis kommer man på at man har mulighet til å ringe Ramiro Pizza (via Linnéa's Skype, siden hun hadde penger), og bestille pizza som blir levert på motorsykkel selv om Ramiros bokstavelig talt ligger rett rundt hjørnet fra campus.
5. Man vet at skolens elever er de som holder familierestauranten i live når mamma Ramiro sender med gratis Cola fordi hun syns så synd på oss som ikke får lov til å forlate campus
6. Aldri har pizza smakt så godt. Noensinne.
7. Hele El Coco (min residens) lever på restene av min shampoo fordi alle har på en eller annen måte greid å gå tom samtidig, og hadde planlagt shoppingtur rett før vi ble stengt inne.
8. Vi finner ut lørdag morgen at vi har lov til å forlate campus så lenge det ikke begynner å regne igjen
9. Omtrent ti minutter etter at vi har lest mailen fra Admin er vi på tur ut gjennom gaten, for vi er ikke villige til å risikere å bli stengt inne før vi rekker butikken


Hittil har det ikke regnet siden vi ble sluppet ut, så det ser bra ut for vårt vedkommende. Denne uka skal elevene fra skolen dra i puljer til Escazú for å hjelpe de som har blitt rammet av jordskredet, jeg skal dit på fredag.

Minst 17 Døde i Nytt Jordskred

Dette fant jeg på http://www.abcnyheter.no/verden/101104/costa-rica-rammet-av-jordskred

Minst 17 personer mistet livet i et jordskred som ble utløst av styrtregn i Costa Rica torsdag. Det opplyser redningstjenesten i landet. Ulykken skjedde i en fjellside i San Antonio de Escazú-området. Styrtregnet forårsaket oversvømmelser i flere områder, og flere hundre mennesker måtte flykte fra hjemmene sine.

Escazú er et sted som ligger ca et kvarter unna skolen. Vi har ikke blitt rammet av noe jordskred, og vi har ikke hørt noe om noen ny evakueringsplan. Det pøsregnet i strekk i hele går, og når jeg sier pøsregn, så mener jeg øs-pøs-som-om-noen-heller-en-svær-bøtte-med-vann pøsregn.

Satser på å ikke bli låst inne på campus igjen..

FAIL: Slack Line

Climbing!

Da vi valgte CAS på starten av året hadde jeg veldig lyst til å ha klatring, men ettersom det bare er et visst antall plasser fikk jeg ikke det.. Jeg ble derfor kjempeglad da jeg fikk en email med beskjeden om at Climbing CAS skulle på ekskursjon, og de kunne ta med et par andre utenfor casen. Jeg skrev meg på, og lørdag morgen klokken ni trappet vi opp på parkeringsplassen hvor et par fra utsiden og familien til Joel, kjemilæreren + ClimbingCAS lederen, ventet.

Etter ca halvannen times busstur kom vi frem til stedet hvor vi skulle klatre, en kjempevegg midt ute i ødemarken. Der var det også et ferskvannbasseng, og Joel satte opp en slakkline over. 

Åsa på Slakklina

Meg på bunnen med Joel

Bildene er Maria fra Sveits sine, for jeg hadde klart å glemme kameraet mitt på campus. Jeg greide å komme meg til toppen på en av "banene", så det var kult. 

Joel har en datter som er typ 7 år som var ekstremt god til å klatre. Hun kom til toppen på en av de vanskeligste banene på under 10 min. Imponerende, sier bare jeg! Jeg vedder på at hun kommer til å bli en kul person, for hun er allerede en sykt kul kid. 

Pura vida

Pakker...

Ok
Dere som har meg på facebook har kanskje fått med dere at jeg føler jeg har litt mangel på kjærlighet fra dere der hjemme i kalde Norge. Nå skal jeg fortelle dere en historie om noe som skjedde for et par dager siden. (en smule revidert, men det er omtrent det som skjedde) Ps jeg vil bare legge til at dette skjedde bare et par dager etter at Susanne fikk sin gigapakke hjemmefra, og ca en uke etter at Danielle (roomie<3) fikk sin monsterpakke fra Israel.

Åsa kommer løpende inn i kafeteriaen der jeg sitter og aner fred og ingen fare og spiser lunch. Hun roper (legg til Nordlendingsdialekt om ønskelig) "Marie!! Gjett hva?! Jeg har fått pakken min!" Jeg utstøter et bittelite gledeshyl mens jeg klapper i hendene (noe som alltid skjer om noen får pakker. Pakker = himmelen, mekka, paradis eller hva nå enn det er du tror på) ved synet av den svære tikilosboksen i armene hennes.

Lotta fra Tyskland sier "Kanskje pakken min har kommet også!" Vi går sammen, først til Hermosa (residensen til Åsa) og åpner pakken hennes som er fylt med haugevis av sjokolade, brunost, Nemi og masse annet godt. Her er litt av storepakken til Åsa

Jeg stikker til El Coco, min residens, mens Lotta løper til Admin for å se etter pakken sin. Noen minutter senere kommer hun inn på rommet mitt, også med en pakke i hendene (Samme gledeshyl + klappe-i-hendene-prosedyre en gang til).

En times tid senere støter jeg på Åsa en gang til, og gjett hva. Hun har ENDA en pakke i hendene, denne gangen fra noen venner der hjemme i nord. (Denne inneholdt også sjokolade, for de som lurte)

I dag møtte jeg Åsa igjen og gjett hva. To dager etter hun hadde sitt pakkemaraton hadde hun fått ENDA (!!!!!) en pakke med sjokolade i. (Jeg kan si at jeg fortsatt utstøtte et lite gledeshyl, men det var kanskje littegrann mindre enn for et par dager siden) Jeg gikk til Admin for jeg måtte printe ut noe. Der møter jeg Hatty fra England. Hun hadde også fått pakke. For å få pakkene må man signere i en bok hvor det står alle navnene til folk som har post. Jeg så igjennom den og der var nesten alle vennene mine, i hvertfall en gpd del av dem.

Anywhoooo...

Adressen hit er

Marie Totland
United World College Costa Rica
P.O. Box 678-6150
San José, Costa Rica


Bare sånn i tilfelle dere hadde glemt det :) 

Halloween Party

Skrevet 24 Oktober
Nordamerikanerne og Karibienfolka har overtatt neste uke og erklært North American / Caribbean week (Alle landområder har sin egen uke annenhvert år, Europa har neste år). De bestemte seg derfor for å flytte Halloween en uke frem, så i går hadde vi halloweenfeiring i biblioteket. Jeg har aldri sett så bra kostymer før! Det var helt ekstremt

Marie (Frankrike) og Guillermo (Venezuela)

Begge som Johnny Depp characters (The mad hatter og Sweeney Todd)

Yuval (Israel), Lucy (USA) og Remi (USA) 

som Dick in a box og Tina Turner

Sarah (Bermuda) og Diana (Spania) som scary mimes

Min kjære anreåring Susanne, min kjære roomie Danielle (Israel) og Karla (Chile) som smurfer

Min kjære samåring Oskar som robocop

Meg og Guillermo

Åsa som alv og Marie

Anders (Sverige) som enda en dick in a box og Hatty (England) som Rapunzel

Sushi og Blyanter

Alle elevene på skolen har en tutor som skal være en voksen kontaktperson i tillegg til residenskoordinatoren vår. I dag hadde vi tutor group meeting på en sushirestaurant i Lindora, et sted rett borti her. 

Jeg skypet med Herman, og jeg hjalp ham med spanskleksene på en betingelse, nemlig at han måtte tegne en tegning til meg, og her er resultatet.

Forsmak på the dry season

Her i Costa Rica er det to årstider, dry season og rainy season. Regntiden varer som oftest fra rundt mai til november, men det varierer veldig. Regntid betyr ikke at det regner hele tida, men det regner stort sett hver dag rundt kl 4 til litt utpå kvelden. Nå begynner vi å få en forsmak på tørrsesongen, og i dag var det et sted mellom 25 og 30 grader og strålende sol. Guillermo (Venezuela) og jeg bestemte oss for å gå og kjøpe is på en kafé i Santa Ana. Vi dro med oss Sarah (Bermuda), Anders (Sverige), Åsa og Lotta (Tyskland) og var lykkelige for et øyeblikk. Helt til vi kom på hvor utrolig mye lekser vi har, og alle løp hjem. Bortsett fra Sarah. For hun går på krykker.

Til i morgen har jeg en presentasjon i spansk, prøve i matte og prøve i historie. Og på fredag har jeg en kjemiprøve og en analyse i Norsk. IB screwed... Tenkte bare dere ville vite at det faktisk ikke bare er ferie og fryd og gammen.

                    

Det slutter aldri å forundre meg hvordan nordmenn, nordmenn av alle folk, fortsatt, etter så mange århundrer med snø, ikke klarer å håndtere den første snøen. 


Jeg bare tenkte at jeg skulle misunne dere, mens dere fryser rumpene deres av dere, at det er ca 25 grader her for øyeblikket og at jeg sitter i shorts og singlet. Just sayin'..

October Break!

Jeg vet jeg ikke har blogget på en stund, men jeg har faktisk en ganske god grunn! Fra og med onsdag hadde vi October break, noe som betyr adios IB og hello freedom. Eller.. det er det det burde ha betydd, men ikke for våre kjære andreåringer. De slet seg gjennom EE (Extended Essay, en researchoppgave på 4000 ord som alle på IB må ta), mens vi førsteåringer hadde først obligatorisk first year camp onsdag og torsdag før vi hadde ferie!

Anya stoked for camp

Guillermo (Venezuela) for Year Video

The Chinese! Jessica fra Hong Kong og Jeff fra Kina

På First Year Camp er det en tradisjon. Det er at alle skal gjennom en slags rebus hvor en av oppgavene er å krype gjennom gjørme. Dette endte selvfølgelig med at alle hadde gjørme fra topp til tå. På campen vi var på var det ikke varmtvannsdusjer, og selvfølgelig ikke nok dusjer til alle. Dette førte til at ca fire og fire jenter var i samme bås og dusjet. Naked shower bonding <3 med Hatty fra England, Lucy fra USA og Tiy fra Trinidad & Tobago. 

Jessica, Ann, Cello og Connie etter gjørmebadet

Lucy med en slange vi fant. Don't worry, den er død :)

På kvelden var det bål med marshmallowsgrilling. Stemningen på topp!

Vi kom hjem fra camp torsdag ettermiddag, og klokka 5 fredag morgen bar det avgårde til Puerto Viejo. Det er et sted på den karibiske siden av Costa Rica, ca 4 timer med buss unna. Vi bodde på et fantastisk sted som het Rocking J's som er et hengekøyehotell som ser ut som en fantasiverden. Det er et sted jeg definitivt anbefaler de som kommer til Costa Rica å bo! Vannet var herlig! Bølgene var kjempestore, så vi bodysurfet i flere timer. Det var utrolig morsomt (og litt skummelt, men det snakker vi ikke om)

The Americans! Amy og Evan på tur borover stranda ved Puerto Viejo. 

Rocking J's. Fantastisk sted! 

Alt i alt en meget vellykket ferie! Nå venter alle leksene jeg prøvde å fortrenge gjennom hele ferien

Pura Vida

PS. Herman ville at jeg skulle nevne ham i et blogginnlegg. Så hei Herman! HermanHermanHermanHermanHerman. Jeg skypet med Nora i stad, og også på torsdag! Yay! Nora Nora Nora Nora Nora! Ragnhild er i York. Ragnhild er kul! Ragnhild Ragnhild Ragnhild Ragnhild Ragnhild. Hei til alle dere andre der hjemme! Dere er kule, jeg savner dere.
(litt)