La pura vida real

Forrige helg bestemte Guillermo (Venezuela), Hatty (UK), Sarah (Bermuda), Oskar (Norrrge) og meg oss helt spontant for at vi ville gå og se på solnedgangen. Vi visste at vi ikke hadde mye tid, for sola går veldig fort ned her, og ca 20 min etter sola har gått ned er det nesten bekmørkt. Litt bortenfor skolen er det en høyde, så vi gikk dit så fort vi kunne, men vi rakk det akkurat ikke, så sola hadde akkurat gått ned bak fjellene. Men det var fortsatt helt fantastisk fint, så vi satt der til det var mørkt og så gikk vi tilbake til skolen. Hurra for avbrekk i hverdagen!

Fine gjengen

Noen ganger passer det Costa Ricanske utrykket "pura vida" bedre enn andre

Life of a UWC student

Chemistry lab report, spanskinnlevering, engelskinnlevering, mattelekser, historieinnlevering og en bok å lese for self taught i tillegg til community meeting, residence meeting, sosialisering og litt søvn til tider. Party party... I <3 IB ..

I går var det en spesiell middag på UWCCR. For å demonstrere matfordelingen i verden fikk alle en tallerken hver med en farget klistrelapp som hver representerte en økonomisk status. Jeg fikk grønn som representerte en lower economy, ergo jeg fikk en håndfull ris til middag og det var det. Heldigvis har jeg venner som deler, så jeg fikk meg da middag allikevel. Etter middagen hadde vi diskusjon om matfordelig rundt om i verden, og hvordan simuleringen påvirket oss.

Det var utrolig spesielt å se urettferdigheten i verden, og det var veldig rart hvor sulten jeg plutselig ble da jeg sammenlignet min lille tallerken med ris med romkameraten min, Danielle, sin. Hun representerte en higher economy og hadde fått en svær tallerken med masse forskjellig i tillegg til dessert. Hun ga bort over halve porsjonen sin til forskjellige folk, men klarte fortsatt ikke å spise opp.
Tankevekker

Welcome back!

Det er faktisk utrolig deilig å være tilbake. Jeg innså egentlig ikke hvor mye jeg hadde savnet dette stedet her før jeg kom og møtte alle igjen. Det var supert å være hjemme, men nå er det supert å være tilbake. Jeg må jo innrømme at jeg kommer nok til å savne dette.

Men jeg fikk ihvertfall en super velkomst da jeg kom til skolen. Da jeg stakk innom admin for å levere passet mitt sjekket jeg også om jeg hadde post. Og om jeg hadde! For der lå det nemlig både et superlangt og fint brev fra Vilde (Jeg skal svare asap, jeg lover) Og en kjempesvær pakke som Solveig og Guro hadde sendt før jul, men som dessverre ikke hadde kommet frem i tide (Postsystemet i Costa Rica.. sier ikke mer) Men det er veldig lenge siden jeg har blitt mer glad for en overraskelse!

Sarah (Bermuda) var også excited, spesielt for greiene i forgrunnen..

Tusen tusen tusen millioner takk jenter, dere er fantastiske!