MangoMangoMangoMango

Da jeg og Anya fra Barbados var på vei fra Ramiros tok vi en tur rundt på campus og hun viste meg alle mangotrærne vi har på skolen. Jeg plukket en babymango fra ett av trærne, og den lukter allerede som vanlige mangoer.

Mango!!1!11

Jeg innså da vi var ute på vår vandring hvor glad jeg er for å bo i et tropisk land. Jeg kan gå å plukke klementiner når jeg vil, etterhvert kommer vi til å få mangoer, i tillegg til at det er banantrær, guavatrær, sitrontrær og masse mer, bare her på campus. 

¡Pura vida!

Slappe dager

Ja, jeg savner dem. Trimesteret slutter på fredag, og det betyr vurderingssituasjonshelvete denne uka. Jeg Skal ikke nevne alt jeg har igjen, man kan jo ikke klage hele tida..

De har satt opp 4 hengekøyer utenfor residensen min, og det er utrolig hvor lett det er å sovne der hvis man ligger der og skal prøve å lese bok til self taught

Åsa derimot, trodde hun hadde satt seg i skyggen da hun satte seg for å gjøre lekser forrige helg. (tror nok bare en nordlending kan få til noe sånt) Resultat: En meget solbrent rygg. Hele uka har jeg smurt på aloe vera som vi hentet fra drivhuset (Gardening CAS, represent!) og jeg tror nok vi klarte å redde huden hennes fra å få varige men. 

TORO Brownies

Her om dagen fikk jeg et infall om at jeg hadde veldig lyst på kake, og da kom jeg på at jeg hadde en toropose liggende i skapet mitt. Resultatet: Nordmenn med Karpe Diem/Vamp/masseannetnorskt-samling på rommet til Susanne (bildet er hennes)
Da kan det jo også nevnes at i tillegg til at jeg nå har gått tom for torokake er det også veldig tomt for alt som heter ost (les: brunost og smøreost) og det savnes veldig. (hint hint)

I love the IB

Hei dere der hjemme som klager på at dere har mye å gjøre. Her er min lekseplan for den neste uka

Kjemilab 1

Kjemilab 2

Kjemilab 3

Matteprøve på tirsdag

Prueba 1 i spansk

Prueba 2 i spansk

Gloseprøve spansk

Fremføring i spansk

Written task i Engelsk

Rationale i Engelsk

Lese "parfymen" til self taught

Fremføring om Parfymen i Self taught

Historieinnlevering

+ at jeg må finne ut hva jeg vil skrive EE om i historie innen mandag ("The extended essay (EE) is a mandatory core component of the IB Diploma Programme. It is a research paper of up to 4,000 words giving students an opportunity to conduct independent research or investigation on a topic that interests them")

Noen som har noen ideer?

Nå er klageinnlegget ferdig, det kommer mer koseinnlegg når jeg får lagt inn bilder på macen og kanskje når jeg er ferdig med et par kjemilabber. Trimesteret er ferdig neste torsdag, da håper jeg det roer seg litt

EDIT: Det er ikke så ille som det høres ut, jeg koser meg veldig altså. Man kan ha det mye morsomt når man gjør lekser (les: prokrastinerer) sammen. Og man tar seg alltids tid til å slappe av (les: prokrastinere). Det er vel bare å innrømme først som sist at jeg er veldig dårlig på å jobbe når jeg bør jobbe og sitter derfor igjen med veldig mye jobb til slutt. (les: PROKRASTINERING) 

La pura vida real

Forrige helg bestemte Guillermo (Venezuela), Hatty (UK), Sarah (Bermuda), Oskar (Norrrge) og meg oss helt spontant for at vi ville gå og se på solnedgangen. Vi visste at vi ikke hadde mye tid, for sola går veldig fort ned her, og ca 20 min etter sola har gått ned er det nesten bekmørkt. Litt bortenfor skolen er det en høyde, så vi gikk dit så fort vi kunne, men vi rakk det akkurat ikke, så sola hadde akkurat gått ned bak fjellene. Men det var fortsatt helt fantastisk fint, så vi satt der til det var mørkt og så gikk vi tilbake til skolen. Hurra for avbrekk i hverdagen!

Fine gjengen

Noen ganger passer det Costa Ricanske utrykket "pura vida" bedre enn andre

Life of a UWC student

Chemistry lab report, spanskinnlevering, engelskinnlevering, mattelekser, historieinnlevering og en bok å lese for self taught i tillegg til community meeting, residence meeting, sosialisering og litt søvn til tider. Party party... I <3 IB ..

I går var det en spesiell middag på UWCCR. For å demonstrere matfordelingen i verden fikk alle en tallerken hver med en farget klistrelapp som hver representerte en økonomisk status. Jeg fikk grønn som representerte en lower economy, ergo jeg fikk en håndfull ris til middag og det var det. Heldigvis har jeg venner som deler, så jeg fikk meg da middag allikevel. Etter middagen hadde vi diskusjon om matfordelig rundt om i verden, og hvordan simuleringen påvirket oss.

Det var utrolig spesielt å se urettferdigheten i verden, og det var veldig rart hvor sulten jeg plutselig ble da jeg sammenlignet min lille tallerken med ris med romkameraten min, Danielle, sin. Hun representerte en higher economy og hadde fått en svær tallerken med masse forskjellig i tillegg til dessert. Hun ga bort over halve porsjonen sin til forskjellige folk, men klarte fortsatt ikke å spise opp.
Tankevekker

Welcome back!

Det er faktisk utrolig deilig å være tilbake. Jeg innså egentlig ikke hvor mye jeg hadde savnet dette stedet her før jeg kom og møtte alle igjen. Det var supert å være hjemme, men nå er det supert å være tilbake. Jeg må jo innrømme at jeg kommer nok til å savne dette.

Men jeg fikk ihvertfall en super velkomst da jeg kom til skolen. Da jeg stakk innom admin for å levere passet mitt sjekket jeg også om jeg hadde post. Og om jeg hadde! For der lå det nemlig både et superlangt og fint brev fra Vilde (Jeg skal svare asap, jeg lover) Og en kjempesvær pakke som Solveig og Guro hadde sendt før jul, men som dessverre ikke hadde kommet frem i tide (Postsystemet i Costa Rica.. sier ikke mer) Men det er veldig lenge siden jeg har blitt mer glad for en overraskelse!

Sarah (Bermuda) var også excited, spesielt for greiene i forgrunnen..

Tusen tusen tusen millioner takk jenter, dere er fantastiske!

Home!

Nå har jeg vært hjemme i litt over to uker, og om litt under to uker skal jeg tilbake til varme, solfylte Costa Rica. Det har vært helt fantastisk deilig å være hjemme igjen, med snø, kulde, venner og familie. Det har også vært litt rart å komme hjem igjen, for på en måte føles det som om det har skjedd så mye mens jeg var borte, men samtidig føles det som jeg aldri dro. I går hadde vi norsk UWC-møte hos andreåringen min, Emily. Jeg var eneste representant for førsteåringene, men alle andreåringene og begge tredjeåringene mine var der pluss kjæresten til Øyvind, Susan fra Ecuador. Det var en utrolig koselig kveld! (hint hint, Åsa og Oskar...)

Jeg har ihvertfall innsett hvor glad jeg er i Norge, og spesielt Oslo, når jeg har vært hjemme nå.

Fra Aker Brygge, det var frostrøyk på vannet og livet var rett og slett herlig. Fine Oslo

God Jul og Godt Nytt År alle sammen!

(Endelig) Ferie!

Om 13 timer forlater jeg stedet med palmer, varme og en haug med ungdommer fra hele verden for å dra hjem til familie, venner, jul, snø og kulde. Herregud som jeg gleder meg. Det har vært et utrolig bra halvår. Utrolig utfordrende, ekstremt spennende og veldig morsomt. Selv om jeg har hatt det supert, så gleder jeg meg noe helt ekstremt til å komme hjem!

Jeg jobber fortsatt med å pakke. Jeg har ikke råd til overvekt

Garasjen <3 Skype <3 Snø

Advent + Julegrøt = Ren lykke

Nordmennene samla omkring bordet for å kose seg med risgraut, raud saft, twist og adventsljos. (Sitat: Herman)

Nå er det tre dager og litt over tre timer til flyet mitt lander på Gardermoen. Blir så godt å komme hjem!

1. Desember!

I forigårs var det første desember. Herregud så fort, men allikevel så sakte det har gått. Akkurat nå er det 7 dager, 20 timer og 19 minutter til jeg drar fra campus og vender nesa nordover igjen. Det er en underdrivelse å si at jeg gleder meg. Hjemme er det massemasseminusgrader, snø og annet kos. Jeg liker meg veldig godt her, men herregud så deilig det skal bli å komme hjem.
Mammaen til Lotta fra Tyskland er super! Hun sendte 4 kalendere i en pakke og sa at Lotta skulle gi dem bort. Og jeg fikk en <3 Så igår hadde vi rituell åpning av luke 1, Lotta, Bethania fra Brasil og Marie fra Frankrike og jeg.

Bethania har aldri hatt en adventskalender før, og Marie viser henne den rette entusiasmen

Tusen takk til mamman til dennne rare Tyskeren. <3 

Marie fra Frankrike 

Jeg har ringet rundt 11 desember!

Senere hadde Åsa, Susanne og jeg Norwegian moment hvor vi spiste norsk godteri og hørte på norsk julesanger og sang blåfjell og generelt bare koste oss. 

Biler!!!!! 

Og Twist!!!!! (og Susanne)

Stressa 2.åringer

Det er allmennkunnskap at andreåringer på UWC/IB er stressa. Andreåret er fullt av bl.a. Extended Essay (EE) som er en 4000-ord-lang research paper, World Lit og Internal Assessments. To dager før EE deadline hadde et par av andreåringene våre, Remi fra USA (grå genser), Bethania fra Brasil (hvitt) og Danielle, Romkameraten min, fra Israel (sort), et lite sammenbrudd fordi de følte seg skyldige fordi de skulle ut å ta en velfortjent kaffepause.
Jeg er glad for å være førsteåring...

Harry Potter x 2

Engelsklæreren min, Lindsay, er kjempefan av Harry Potter. Så stor fan faktisk, at hun bestemte seg for å arrangere en fellestur for en av 1st year klassene sine, en av 2nd year klassene sine og tutorgruppa si. Men da hun annonserte at vi skulle se den i dag, Onsdag, fant en del av oss ut at det var for sent. Hele fem dager etter den ble sluppet i Costa Rica? I think not. Vi bestilte derfor billetter, og lørdag ettermiddag marsjerte vi ut av campus mens vi sang Hedwig's Theme i retning av Multiplaza, der hvor filmen skulle vises. 

Multiplaza er allerede pyntet heftig til jul. Her er Anya fra Barbados og Lotta fra Tyskland

Excited for Potter!

Uten mat og drikke osv. Hurra for MacDonalds

Dee fra Irland, Åsa og Anya er stoked før filmen begynner!

I dag så vi den med en svær gjeng fra skolen, så vi fikk ta skolebussen til Multiplaza. Da vi kjørte ut fra skolen begynte turen meget likt som sist gang, nemlig med sang av forskjellige soundtracks fra HP. Hurra for nerdefest <3

Tim Tam Slam!

I går kveld, rett etter at vi kom tilbake fra Santa Ana, styrter Sydney fra USA inn i residensen vår og roper "Slam!"  Jeg hadde hørt om Tim Tam Slam, men hittil hadde jeg ikke fått muligheten til å være med. Jeg satt sammen med Sarah fra Bermuda som, etter en fotballulykke for en stund sida, er krypling (les: hun går på krykker). Jeg var derfor Cripple Express og bar henne på ryggen til Cahuita (en annen residens) hvor denne fantastiske eventen skulle finne sted. Som Åsa sa "dette var noe vi ikke kunne gå glipp av. Greia med Tim Tam Slam er at det handler om å være på rett plass til rett tid. Kriteriene er at det skal skje helt impulsivt, det må være natt og det må være en ukedag. Og det må være Tim Tam'er tilgjengelig.

How to slam a tim tam:

"Opposite corners of the Tim Tam are bitten off, one end is submerged in the drink, and the drink sucked through the biscuit. The crisp inside biscuit is softened and the outer chocolate coating begins to melt.

Ideally, the inside of the biscuit should collapse but the outside should remain intact long enough for the liquid to reach the mouth. Refrigerating them helps to preserve the outside coating while allowing the inside of the biscuit to melt."

Team tammers: Meg, Lucy (USA), Åsa

Klare til dyst. Nerver i høyspenn. Magisk.


Hvor lenge klarer vi å holde på før den er nær ved å smelte??

Åjaddaviklartedet! Chocolate explotion!

Etterpå satt alle (40 stk?) i en ring og utbroderte om den store opplevelsen. Magical.

Sweet 17

I går hadde Oskar bursdag, og det måtte jo feires! Bursdagen begynte som vanlig på UWCCR ved midnatt i amfiteateret med Happy Birthday, Ja må han leva og Hurra for deg, så hadde Akunne og jeg laget en megagigantiskdiger kake som ble fortært i Tortuguero (Residensen til Oskar).
Den ordentlige bursdagen, derimot, begynte på norsk vis. Alle nordmennene vekket bursdagsbarnet med frokost, kake og hurra for deg. Vi hadde skikkelig frokost med nybakt brød, eggerøre, brunost og bringebærsyltetøy og leverpostei. Herlig!

Emily med nybakt brød!

6 stk lykkelige normenn

Bursdagsbarnet med gave fra mor og far

Superduoen 

Photography CAS

Min offisielle Creativity CAS er fotografi. Vi har fått i oppgave og ta bilder av campus som kan legges ut på hjemmesidene. Vi har bare så vidt begynt, men her er noen små glimt fra her hvor jeg bor. 

Kjøkkenet i residensen min, El Coco

Baksiden av El Coco

Det er tak over alle gangveiene på campus sånn at vi skal kunne komme oss tørre til og fra timene. For hvis du ikke har fått det med deg enda, så regner det en del her når det er regntid..

Palí <3 Den lokale matbutikken, ca ett min unna campus. 

Et random bord rett ved siden av klasserommene. Jeg har en greie for de bordene der, son muy lindas!

Hva Skjer Når Dørene Lukkes Til UWCCR

1. Vi blir stengt inne på campus på grunn av jordskredene og at det fortsatt regnet. Ingen vet helt hva som skjer, men ryktet går om at vi ikke får lov til å forlate campus. Til slutt får vi faktisk en mail som sier noe sånt "We will advise the students not to leave campus". Alle ler litt av ordleggingen siden "advise" i denne sammenhengen visstnok betyr "you have no choice but to stay"
2. Campus ble forsåvidt også regnet som et av de tryggeste stedene i hele Santa Ana, men det bryr ingen seg om. "Jeg vil ha burger dammit!!"
3. Folk kjeder seg ihjel fordi vi ikke har lov til å forlate campus. Ikke at man nødvendigvis ville gått ut uansett, men det er utrolig hvor tiltrekkende det virker og f.eks stikke på Palí, den lokale matbutikken, når man ikke får lov.
4. Heldigvis kommer man på at man har mulighet til å ringe Ramiro Pizza (via Linnéa's Skype, siden hun hadde penger), og bestille pizza som blir levert på motorsykkel selv om Ramiros bokstavelig talt ligger rett rundt hjørnet fra campus.
5. Man vet at skolens elever er de som holder familierestauranten i live når mamma Ramiro sender med gratis Cola fordi hun syns så synd på oss som ikke får lov til å forlate campus
6. Aldri har pizza smakt så godt. Noensinne.
7. Hele El Coco (min residens) lever på restene av min shampoo fordi alle har på en eller annen måte greid å gå tom samtidig, og hadde planlagt shoppingtur rett før vi ble stengt inne.
8. Vi finner ut lørdag morgen at vi har lov til å forlate campus så lenge det ikke begynner å regne igjen
9. Omtrent ti minutter etter at vi har lest mailen fra Admin er vi på tur ut gjennom gaten, for vi er ikke villige til å risikere å bli stengt inne før vi rekker butikken


Hittil har det ikke regnet siden vi ble sluppet ut, så det ser bra ut for vårt vedkommende. Denne uka skal elevene fra skolen dra i puljer til Escazú for å hjelpe de som har blitt rammet av jordskredet, jeg skal dit på fredag.

Minst 17 Døde i Nytt Jordskred

Dette fant jeg på http://www.abcnyheter.no/verden/101104/costa-rica-rammet-av-jordskred

Minst 17 personer mistet livet i et jordskred som ble utløst av styrtregn i Costa Rica torsdag. Det opplyser redningstjenesten i landet. Ulykken skjedde i en fjellside i San Antonio de Escazú-området. Styrtregnet forårsaket oversvømmelser i flere områder, og flere hundre mennesker måtte flykte fra hjemmene sine.

Escazú er et sted som ligger ca et kvarter unna skolen. Vi har ikke blitt rammet av noe jordskred, og vi har ikke hørt noe om noen ny evakueringsplan. Det pøsregnet i strekk i hele går, og når jeg sier pøsregn, så mener jeg øs-pøs-som-om-noen-heller-en-svær-bøtte-med-vann pøsregn.

Satser på å ikke bli låst inne på campus igjen..

FAIL: Slack Line

Climbing!

Da vi valgte CAS på starten av året hadde jeg veldig lyst til å ha klatring, men ettersom det bare er et visst antall plasser fikk jeg ikke det.. Jeg ble derfor kjempeglad da jeg fikk en email med beskjeden om at Climbing CAS skulle på ekskursjon, og de kunne ta med et par andre utenfor casen. Jeg skrev meg på, og lørdag morgen klokken ni trappet vi opp på parkeringsplassen hvor et par fra utsiden og familien til Joel, kjemilæreren + ClimbingCAS lederen, ventet.

Etter ca halvannen times busstur kom vi frem til stedet hvor vi skulle klatre, en kjempevegg midt ute i ødemarken. Der var det også et ferskvannbasseng, og Joel satte opp en slakkline over. 

Åsa på Slakklina

Meg på bunnen med Joel

Bildene er Maria fra Sveits sine, for jeg hadde klart å glemme kameraet mitt på campus. Jeg greide å komme meg til toppen på en av "banene", så det var kult. 

Joel har en datter som er typ 7 år som var ekstremt god til å klatre. Hun kom til toppen på en av de vanskeligste banene på under 10 min. Imponerende, sier bare jeg! Jeg vedder på at hun kommer til å bli en kul person, for hun er allerede en sykt kul kid. 

Pura vida