Soon

Baggen er pakket, rommet er ryddet, sengetøyet er lagt til vask. Jeg har aldri vært så klar så lenge før avreise (nå 18 timer), det merkes at campus er tom. De fleste dro på lørdag, noen dro i morges, i morgen retter også jeg nesa hjemover. Det skal bli deilig å komme seg av gårde, selv om jeg har hatt et par utrolig avslappede dager etter skolen sluttet på fredag. Oslo, ¡nos vemos prontísimo!

Lucia!

Jeg skulle gjerne ha skrevet et innlegg selv, men når Åsa er så flink, why bother?

Siden vi normalt sett ligger etter Norge tidssonemessig tenkte vi at vi skulle ta det igjen tradisjonsmessig og samtidig oppfylle vår oppgave når det kommer til Culture Sharing her på campus.
El gran plan:
Alle nordiske samlet seg, bakte 180 lussekatter (med gul matfarge istedet for safran) i heller mer enn mindre SYV timer, tok på oss hvite kjoler og klær, tente fyr på Marie sitt hår (levende lys i Luciakransen), pakket sølvfolie rundt våre lys og pusset stemmebåndene og sang følgende:
Svart senker natten seg i stall og stue
Solen har gått sin vei, skyggene truer
Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys,
Santa Lucia, Santa Lucia

Taivaalla tähtivyö
Kirkkaana loistaa
Viestiä jouluyön
Tuikkeensa toistaa
Taivainen kirkkaus
Riemuisa julistus
Santa Lucia, Santa Lucia

Mörkret skall flykta snart, ur jordens dalar
så hon ett underbart ord till oss talar.
Dagen skall åter ny stiga ur rosig sky.
Sankta Lucia, Sankta Lucia
Deretter gikk vi rundt i vårt kjære Residence Area og ellers alle plasser på campus der det var elever, lærerer eller vaktpersonell, sang av full hals og delte ut lussekatter til alle. Maria fra Østerriket og Maria fra Sveits løp foran oss, skrudde av alt av lys og banket på dørene så folk kom ut av rommene og husene sine for å kunne ta del i Luciafeiringen.

// Seks av totalt ni nordiske (Oda, August, Oskar, Miriam, Milena, Marie).

// Marie var Lucia med levende lys på hodet (noe som ledet til fire smeltede lys stuck i håret etterpå).

// Heftig lussekattbakeparty.

//Koffer har du ikke bart? (Referanse: VG-reklamene, anyone?)

F&K
ÅSA

Latinoamérica

Jobber med matteportefølje om "Population trends in China"(Ja jeg er klar over at absolutt alle innleggene mine er om skolearbeid, men av en eller annen grunn er det når jeg jobber jeg får inspirasjon til å skrive. Merkelig det der)
De siste dagene har det blåst masse, så været minner meg litt om en fin, norsk sommerdag. I dag satt jeg ute og spiste lunch og nøt været sammen med Amy fra USA og Zoë fra ... litt rundt om kring. (Passet hennes sier hun er amerikaner hun også, men hun er costaricansk i følge henne selv) Zoë viste oss en musikkvideo til en sang jeg hadde hørt for et par dager siden, og videoen styrket min kjærlighet for Latinamerika. Derfor tenkte jeg at jeg kunne dele den med dere, kjære ikkeeksisterende lesere av min triste blogg. Se videoen selv om dere ikke skjønner hva den sier. Den er et lite kunstverk i seg selv og viser fine kontinentet. Fine Calle 13

Tú no puedes comprar el viento, tú no puedes comprar el sol

Tú no puedes comprar la lluvia, tú no puedes comprar el calor

Tú no puedes comprar las nubes, tú no puedes comprar los colores

Tú no puedes comprar mi alegría, tú no puedes comprar mis dolores

Vamos Caminando!

Tiden går...

Det er nemlig nå under tre uker til jeg igjen setter føttene på norsk jord. Forhåpentligvis klarer dere å trylle frem litt snø til jeg kommer hjem og, det hadde vært fint.
I dag har jeg sendt World Literature-stilen min også, så det er enda en major IB innlevering ferdig. Score.
Nå drikker jeg te mens jeg jobber med TOKstilen min og matteportfolio litt om hverandre.

På torsdag venter noe a la dette på meg, og jeg er helt fantastisk stoka. Det er nemlig amerikansk thanksgiving og alle amerikanerne skal ha selskap hos en av lærerne. I tillegg har alle lov til å ta med seg "en de er takknemlige for" og Lucy valgte meg (hun vet jeg er glad i god mat høhø) 

Exam week

Slutten på mitt fjerde trimester på UWCCR nærmer seg med stormskritt, og i alle fag har vi prøver som skal  være med på å bestemme våre "predicted grades", de karakterene lærerne tror vi kommer til å få i faget, og som brukes til å søke på diverse universiteter med.

For dere som leser dette og som ikke vet hva UWC er for noe kom jeg over en bloggartikkel fra en UWCAD alumni som nå går på Oxford, som forklarer litt om hva UWC er for noe. Den anbefales!! 

Det er Infomøte på Sagene i Oslo på søndag klokka 17. Hvis du er født i 1995 eller senere kan det anbefales på det sterkeste! Be there or be #

EE. Check

Da var final draft av EEen min sendt. En stor IB-oppgave ute av livet mitt.
Score!
Så var det bare world lit og kjemilab som også er due denne helgen. Så er det trimester/predicted exams neste uke. Tjohei. Det er ingen hemmelighet at november ikke er en morsom måned for andreåringer på UWCCR, sånn rent skolemessig. Men vi koser oss da for det! Som f.eks med No shave November. Dette blir interessant.

Los fines de semana

Denne helgen har jeg igjen vært ekstremt uproduktiv med tanke på IB, men jeg har hatt noen fantastiske dager, så det var verdt det. På fredag var jeg på finfin middag med Lucy og Amy fra USA før vi dro på en superkul konsert med Sonambulo, et Costaricansk band. Det var en fantastisk konsert med mye bra musikk og bra folk og god stemning. På lørdag dro vi med residensen et par timer ut fra byen til noen varme kilder som kommer naturlig på grunn av den vulkanske aktiviteten. På kvelden var det Halloweenfest, jeg og Julia fra Nederland/USA kledde oss ut som skumle porselensdukker og gikk rundt og skremte folk hele kvelden. På søndag var det bursdagen til Aura, og vi dro til et sted som noen familievenner av Amy har med basseng og greier. Fin måte å ikke gjøre skolearbeid på. Nå må jeg gjøre EE...

Amy, Åsa og jeg på Sonambulo

Julia, Guillermo og meg. Flere bilder kommer kanskje senere

Que caloooooor

Høstferien var super, nå er det tilbake til virkeligheten med EE og World lit final draft due på mandag. Urk. I tillegg har værgudene tatt helomvending, og etter tre uker med konstant regn er det nå så varmt at en stakkars liten nordmann i Costa Rica holder på å smelte bort. Det er deilig å se sola igjen, men å ha rom i andreetasje er ikke bare gøy. Selv med vifta på fult er rommet mer eller mindre som en stekeovn. Men men, man skal ikke klage. Pura vida, mae

It's that time of the year again...

Endelig. Det har vært October "break" hele uka, men det eneste jeg har gjort er å jobbe, prøve å jobbe, late som jeg jobber og ha dårlig samvittighet for å ikke jobbe. Selv om jeg ikke er 100% ferdig med EEen min og jeg har 1000 ting å gjøre drar jeg i morgen til østkysten, til det Karibiske hav, nærmere bestemt Puerto Viejo. I år som i fjor skal jeg bo på rocking J's i en hengekøye og leve livet som en pirate in the Caribbean. Herregud som jeg gleder meg til å få en pause og komme meg litt bort fra campus.

Et lite glimt fra i fjor

En del dro i morges, jeg drar tidlig i morgen tidlig, og Kamil sier at været er supert. Det blir deilig etter gud vet hvor lenge med konstant regn/overskyet. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg så sola. Aaah jeg gleder meg! Snakkes, nå stikker jeg en tur til Karibien 

Jeg kaller det høst...

Selv om det er et konsept som ikke er allmennkjent i Costa Rica. Det har faktisk vært litt høststemning i det siste; det slutter nemlig ikke å regne. Det har regnet i to uker i strekk og jeg husker ikke sist jeg så sola = Jeg holder på å gå på veggen. For øyeblikket har vi October break, og alle førsteåringene har dratt på first year camp. Dette betyr en skummelt (men herlig) stille campus. Det merkes at de er en mye større generasjon enn oss, spesielt når de + rundt 15 andreåringer er borte. Vår generasjon er litt over 60 hvis jeg ikke tar helt feil, og de er opp i mot hundre. Vi som er igjen sitter med skolearbeid opp etter øra, så campus virker helt ekstremt tom ettersom alle er på sine respektive rom / studierom / bibliotek etc.

Jeg vet jeg ikke har vært så bra på blogginga, men saken er bare den at det skjer ikke så ekstremt mye for tida. Det går i skolearbeid mye av tiden, og når det skjer andre ting så har jeg ikke tid til å blogge om det. Her kommer en samling av bilder fra denne høsten.

Fra orientation camp på Roble Alto den første uka

Photography CAS har fått nytt liv og er favoritt-casen min atm. (Bortsett fra musikalen selvfølgelig. Må jo elske sin egen CAS)

Fine førsteåringer på independence day. Vi var så stolte da vi fant ut at August hadde med seg bunad (Evig creds Augis)

En liten løshund ruslet inn i historietimen til Hatty og hun forelsket seg. Hun vasket valpen, og matet valpen og passet på valpen (som hadde mark i magen), kjøpte markpiller til valpen, you name it. Jeg var også barnevakt en del for søte Vacita, som vi kalte henne (liten ku på spansk). Etter et par dager sa en av de som vasker på skolen at han ville ha henne så nå har vi henne ikke mer. 

En vanlig tirsdags kveld...

Pøsregn ute, stearinlys, podcast av radioresepsjonen og matteprøveøving på senga. Velkommen til El Coco rom # 6

Semana Suramericana

Nei, jeg har ikke dødd (selv om det føles sånn innimellom). Det er mye som skjer, ergo lite tid til blogging. Denne uken er det søramerikansk uke, og den har gått med til å bla. spise Arepas fra Venezuela eller Colombia (de har en uoffisiell krig om hvem som har de beste. Litt som oss med sjokoladen vår)

Som du (nesten) ser på kalenderen er det show i kveld. Showene i de kulturelle ukene er alltid morsomme, så det blir kult. Stoka for Europeisk uke i januar!

EE

EEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEE
Deadline i morgen.
1352/4000
Jau

Pura vida mae

Hvil i fred Troy Davis

I kveld 23:08 lokal tid ble Troy Davis henrettet i Georgia, USA, for drapet på politimannen Mark MacPhail i 1989. Selv etter 7 av 9 vitner trakk tilbake uttalelsene sine, uten noe fysisk bevis og etter hundrevis av tusen mennesker skrev under for å stoppe henrettelsen på grunn av manglene bevis ble han den femtisyvende personen som ble henrettet i Georgia. Jeg håper virkelig at denne hendelsen får flere til å få øynene opp og står opp mot dødsstraff. 

Vil du hjelpe? Bli medlem i Amnesty International. Det nytter, selv om det kanskje ikke føles sånn i dag... 

Campamento Roble Alto

Hvert år i uka etter at førsteåringene kommer drar hele skolen opp i fjellene til en camp som heter Roble Alto (Høy eik, for de som lurte)  Den nye kjemilæreren er kanskje ikke den mest fantastiske læreren jeg har møtt, men han steg ganske mye på kulhetsskalaen da vi så denne videoen han lagde fra camp. Sit back, relax and enjoy

Jepp.. Kjemiprøve i morgen

Nå er jeg lei kjemi. Velkommen til IB2

Svipptur til Norge

"San José - Newark - Oslo -Newark - San José in three days. Even though 14 hours in airports is way too much for a weekend it felt nice, knowing that both times when my flight would leave Newark I was going home"  (Ja, jeg siterer min egen facebookstatus. Deal with it)
På fredag morgen i 5 tiden satte jeg meg i en taxi til flyplassen. Foran meg ventet rundt 20 timer med reising før jeg kunne ringe på døra hjemme og si gratulerer med dagen til min kjære (ekstremt overraskede) søster på konfirmasjonsdagen. Etter omtrent 24 superkoslige timer med god mat, familie og nevnte jeg god mat? satte  jeg meg på flyet igjen for å dra tilbake til mitt andre hjem. Med en koffert full av mat ble jeg hentet på flyplassen av en marokkaner og en trinidader og da taxien ankom campus ble jeg tatt imot med norske flagg, en svær plakat hvor det sto "Welcome home Marie"og mange klemmer. (noen hadde trodd det var en ny førsteåring som kom da 20 folk løp til parkeringsplassen hylende, så de fulgte etter og ble litt skuffa da det bare var meg)

Det var en fantastisk, om enn slitsom, helg og jeg vil bare benytte anledningen til å si gratulerer med konfirmasjonen Josefine!!!!!! Te quiero

De vuelta a Costa Rica

Nå har jeg vært i Costa Rica i 4 dager, og det føles kjempefint å være tilbake selv om det er rart at halvparten av skolen er borte. Jeg kom to dager tidligere enn resten av skolen for å slappe av sammen med to venner av meg, Kamil fra Marokko/Spania og Andres fra Nicaragua/Canada. Etter et par dager hentet vi Anognya (India), Hatty (UK) og Sarah (Bermuda) på flyplassen og litt etter litt har Santa Ana blitt fylt med ungdommer fra hele verden igjen. Nå sitter jeg på det nye rommet mitt, i andre etasje denne gangen, som jeg skal dele med Ximena (andreåring fra Venezuela) og Freya (førsteåring fra UK). Ingen av dem har kommet enda, så jeg har spredd rotet mitt over hele rommet i forsøk på å flytte inn på en organisert måte. Ximena kommer i morgen, så nå burde jeg vel rydde litt.

På søndag, dagen etter vi hadde plukket opp jentene på flyplassen, var det som vanlig fruktmarked i Santa Ana. Jentene var jetlagged og våknet i 6-tida, så vi gikk på markedet rundt og så gikk vi opp på en ås som er like ved skolen og spiste en fruktig frokost mens guttene fortsatt sov på hotellet. 

Tror ikke vi kunne ha fått en finere start på året i Costa Rica. 

Pura Vida

Los voy a extrañar demasiado

Så var mitt første år på UWCCR over med god margin. Det har vært et helt utrolig opplevelsesrikt år med mange utfordringer, men også utrolig mye utvikling og lærdommer jeg tror jeg aldri ville ha fått hvis jeg ble hjemme. Fylt med mange nye, fantastiske venner fra både hjemland og selvfølgelig mest utland og generelt bare mange fantastiske opplevelser jeg aldri ville ha vært foruten. Hvis du nå er født i '95 eller senere og vurderer å søke UWC en gang i fremtiden, er det eneste jeg kan si: Ikke nøl! Det første året har vært helt fantastisk, jeg gleder meg til det andre og jeg har ikke angret et sekund på at jeg dro.

26. mai var ensbetydende med en ting. Graduation. Andreåringene våre skulle få vitnemålet sitt for å markere slutten på to fantastiske, krevende, morsomme og utfordrende år. For oss førsteåringer betydde det en ting; å si hade til halve skolen og "sees neste år" til den andre halvparten.
Graduationsermonien var kjempefin fra ende til annen, vi førsteåringene hadde en overraskelse til andreåringene hvor Nitai, førsteåring fra Israel satt på scenen og skulle spille "et pianostykke". Men det vi gjorde var at det han spilte var opptaktene til "All you need is love" og alle førsteåringene sang den i skikkelig "Love Actually" serenade-stil. Alle var i forskjellige grupper, reiste seg når de skulle synge sitt vers og satte seg ned igjen, før alle reiste seg opp og sang refrenget.

Class of 2011. Los quiero!! 

Fortsettelse følger, nå drar jeg på Landskappleik i Seljord!

Hjelp!

Søndag
- Frisbee vs. Football (Frisbee vant!!)


Mandag
- møter hele dagen


Tirsdag
- Danzas del mundo, show med danser fra hele verden. Jeg skal danse indisk dans


Onsdag
- Pass-down show, andreåringene gir ting/titler/ansvar osv til førsteåringene


Torsdag
- Graduation


Fredag
- Fly 8:00

Lørdag
- 10:00 Lande på Gardermoen 

Sånn som en venninne av meg sa for et par uker siden, "det føles som at vi har satt utfor en bakke, men noen har ødelagt bremsene, så det går bare fortere og fortere". Vær så snill, gi meg bremser, dette går alt for fort.