Skrevet i morges:
Jeg er vel fremme i Costa Rica! For øyeblikket ligger jeg i sengen min på rommet jeg deler med Danielle, en andreåring fra Israel og en annen førsteårling, Adelaida, fra Guatemala, i residensen El Coco (som betyr kokosnøtten, hvis noen lurte). Danielle virker som en kjempesøt jente, jeg har ikke møtt Adelaida enda, og det er det kanskje ikke sikkert jeg får heller. Hun har noe problemer med visa eller noe sånt, så det er ikke sikkert hun kommer i det hele tatt.
Reisen i går var lang, men fin. Jeg har jo vært syk og går fortsatt på penicillin, men med smertestillende i håndbagasjen gikk alt fint. Åsa overnattet hos meg fra tirsdag til onsdag, siden hun måtte fly fra Bodø først. Rett før hun kom hadde jentene vært på sykebesøk. Det var kjempekoselig, men også utrolig vanskelig og si hade. Og så, i går, reiste vi til Gardermoen med to svære kofferter hver, for å reise fra gamlelandet og over til vårt nye hjem. Etter innsjekk sa Oskar og jeg siste avskjed med familiene våre (Åsa hadde jo gjort det oppe i nord), før vi gikk gjennom sikkerhetskontrollen og mot Latin-Amerika.
Åsa med nyvekslede dollar.
Man får ikke tak i Colones, myntenheten i CR i Norge, men de tar dollar mange steder.
Teksting på høyt nivå. Adios Noruega
Har du tatt Mentosen min?
Yay flymat
Bedre. Forresten, folk her elsker melkesjokolade!
Så den kommer til å forsvinne på null komma niks.
Send mer? :)
Flyturen til New York, hvor vi skulle mellomlande, gikk supert, selv om lyden på min skjerm ikke funket så jeg delte med Åsa. Vi så et par filmer og pratet og kos. I New York spiste vi litt før ferden bar videre til Costa Rica.
"Man må jo spise McDonalds når man er i New York!"
De to andre sov nesten hele veien, mens jeg våknet etter en time pga turbulens.. På flyplassen her møtte vi noen andre UWCere fra Irland og USA, og så ble vi kjørt til skolen.
Her ble vi tatt imot av andreåringene som kom skrikende ut og klemte oss og introduserte seg. Det var sykt, og utrolig kos. Kan jo forresten legge til at det regnet. Og tordnet noe ekstremt. Det var kjempefint. I regntiden regner det stort sett hver dag, men regnet kommer som oftest ikke før utpå ettermiddagen.
Buddyen min, som er en slags fadder, heter Gonzalo (tror det er sånn det skrives), og han viste meg til rommet mitt og introduserte meg for en haug med folk jeg ikke husker navnet på.
På kvelden hadde vi norsk kveld med alle de norske i Cahuita, residensen til Susanne, den ene andreåringen min. Vi spiste Toro tomatsuppe og Wasa knekkebrød. Da jeg gikk og la meg var det rundt midnatt, altså ca 8 om morgenen norsk tid.
Men nå må jeg gå, Susanne kommer og henter oss førsteåringer og skal ta oss med til frokost. Hasta la vista
